Ayaka listet seg framover gjennom noen busker. hun kunne helt tydelig se muren til Konoha, som reiste seg som en høy vegg framfor henne. hun bannet stille til seg selv. hvordan hadde hun klart å få seg innblandet i dette? Hadde hun ikke nektet seg selv å ta imot flere av de fæle a- og s-rank oppdragene? Hun kunne jo huske seg selv klart nekte blankt til wannabekagen, men av en eller annen grunn befant hun seg nå altså her. Hadde Wannabekagen brukt en eller annen forglemmelig overlatelsemetode? helt sikkert. den var garantert forbudt også, hun kjente wannabekagen godt nok til å vite at han tydde til slike metoder.
Oppdraget var alltså å kidnappe en eliteninja fra Konoha. en ELITENINJA. ikke assistenten til hokagen, en chuunin som hadde høy rang, eller en laboratoriaforsker på innsiden. en ELITENINJA. det var jo ikke sikkert at han visste noe heller jo! hadde hun kidnappet noen av de andre, så hadde jo informasjonen vært garantert, og jobben hadde vert enklere. men NEIDDA! en ELITENINJA av alle ting. Ayaka lovte seg selv at hun skulle gi wannabekagen en skikkelig utskjellelse når hun kom tilbake. om hun overlevde.
Ayaka snek seg nermere. hun hadde listet seg til porten nå, og kunne se inn i byen ifra dær hun skjulte seg. Det var folketomt. bortsett fra en liten detalj. Det satt en jente, sikkert på hennes alder, rett innenfor og sov. hun såg ut til å være en ninja, sikkert en eliteninja også. "bedre sjanse enn dette, kan jeg ikke få" mumlet hun til seg selv, og listet seg til det punktet av muren som ver rett bak det jenta lente seg.
Så gjorde hun noe avansert. vel, ikke så veldig avansert, men det var jo bedre enn det en vanlig chunnin ville gjort. Hun gjorde noen tegn, og samlet en stor mengde chakra nederst i beina. så utløste hun hele menden i ett, slik at trykket sendte henne fykende til toppen av muren. der samlet hun chacra i beina igjen, men denne gangen på den vanlige måten, og spaserte nedover veggen. trodde hun.
"shit!" hvinte hun da hun begynte å falle. hun hadde glemt å utløse chakraen. mens panikken steg, omgjorde hun fallet til et sprang nedover muren og hoppet ned de siste tre metrene for ikke å lande rett i hodet på jenta. ayaka pustet lettet ut. Reddet. Hun brukte noen sekunder på å se om noen hadde oppdaget henne, deretter fant hun fram cloroformet som hun byppet i en klut og holdt den framfor nesa og munnen til den sovende jenta, bare for å være sikker på at hun ikke voknet under transporten. Deretter bandt hun hendene og beina på jenta, slengte henne over skulderen, og hopet over gjerdet på samme måte som hun kom seg inn på.... bare mer suksessfullt. Ayaka slappet ikke av før hun og gisselet hennes var godt skjult av busker og trær. "jeg eg ikkje myndig en gang, og føler allerede jeg er blitt for gammel til dette!" ubrøt hun hysterisk. Deretter satte hun avsted i retning Grass.... eller det hun trodde var retningen til Grass.