ok, glem den andre RP-en, siden den ser du til å ha dødd ut nå.
i denne RP-en går det ut på å ha det GØY. skjønner? GØØØØY!
F is for friends who do stuff together
U is for you and me~!....
eh.. uhm... ja ^w^
Akira's Pov:
Akira var trett. Han VAR SÅ TRETT!
vel, ok, kanskje ikke. Han bare lot som om han var en trett gammel illeluktende og hjemløs mann, for å lure marinesoldatene som for igjennom gatene som gresshopper under de syv landeplager.... Innkompetente uhygienske hersens irritasjoner! De hadde jaget ham i flere timer nå, bare fordi han hadde tilfeldigvis delt ut flygeblader med bilder av en av kapteinene til sengs med førstematrosen sin (begge menn selvfølgelig) som han hadde tatt da han snek seg inn i kapteinens private kvartaler. Det var bare bittelitt kjendis sladder han hadde drevet med, ikke noe værre enn det.
"Trenger vel ikke ta sånn på vei fordi om!" mumlet Akira surt da han, nok en gang, måtte bøye hodet slik at ikke soldatene skulle se at det ikke var en gammel trett illeluktende hjemløs gammel mann under de raggete fillene da de hastet forbi, men en ungkar i sin beste alder.
"DU DER!" ropte plutselig en av soldatene og Akira stivnet. Hadde de avsløt ham allerede? Han spente seg klar til angrep, i tilfelle. "Du har vel ikke sett en oranjse katt med svarte flekker og en pote dyppet i grønn maling løpe forbi her? Den veltet en bøtte med maling over korporalens peneste par med undertøy, og nå har den kløna sendt ut alle enheter for å fange den og få den henrettet" gitte soldat himlet med øynene. Akira hevet brynene. Hæ? Var de ikke ute etter ham? Hadde ikke Kapteinen blitt fly forbanna fordi at han hadde røpet hans seksuelle legning til resten av hele omverdenen?
Hadde Akira tatt hele bryet med å forkle seg som en trett illeluktende hjemløs gammel mann forgjeves?
nå ble han sur.
nå ble han VELDIG sur.
Og før Akira fikk blunka for seg, stod han plutselig over det blodig opprevne liket av den tidligere gitte marinesoldat, en negleklipper i den ene handa, og en lighter i den andre.
"HEI DU! HVA I HELSIKKEN ER DET DU TROR DU GJØR?" Hørte han bak seg. 'shit' tenke Akira. 'nå var det gjort, ja...'
og så stakk han.
~tre timer senere~
Akira trakk pusten dypt inn, og prøvde å få den galopperende pulsen til å senke farten. Han hadde endelig ristet av seg de hersens marinesoldatene. Trodde han. Han såg seg rund om i den trange gata han stod i, bare for sikkerhets skyld. Tom. vel... tom bortsett fra en søppeldunk og noe som lignet en overkjørt gummiand. Nok en gang pustet han lettet ut. De hersens marinene. Hvorfor måtte de ALLTID blande seg opp i livet hans? var ikke han bare en vanlig uskyldig og fredelig borger?
vel.. ok, så han HADDE drept en soldat, bare fordi han ble litt sur, men ok. alle mister det en gang i blant, ikke sant?
'Så, mens det fortsatt er lys, bør jeg vel komme meg hjemover' grublet han, og snek seg lydløst gjennom den trange gata. Han hadde akkurat rundet hjørnet da han braste inn i noe han kunne banne på at ikke stod der da han løp inn for å gjemme seg der, og så deiste han bakover og i bakken på den minst grasiøse måte, og han skammet seg nesten da han landa på rumpa. nesten. men bare nesten. han hadde garantert skammet seg om han ikke hadde blitt sur igjen, for så snart han åpnet øynene skjønte han at han ikke hadde deiset inn i den ting, men en person.
vel... om en person som stod i veien for ham og våget å kræsje inn i ham på noen måte har nok værd hær i livet til å bli mer enn en ting.
"Hva søren står du ver i veien og henger for?" glefset han sint.