Dødens syv synder og en bil

ok, dette er digimon adventure ETTER at alle på kloden har fått seg en egen digimon, og nå er det snakk om NYE digibestemte av en eller annen grunn... finner ut litt senere hvorfor. Her får vi litt senere da altså nye merker x] (jørr, dette blir en MS historie... jajja, litt gøy må en jo ha det) ON WITH IT!

Sisejas pov:

Siseja låste døra bak seg med et sukk. Det hadde føltes godt å flytte, men nå var hun litt usikker igjen. Det var første skoledag etter at hun hadde flyttet inn på den lille hybelen. Ikke bare hadde hun forlatt alt det kjente i den gamle triste gata hun bodde i før, men nå måtte hun begynne på ny skole også. Ikke at hun trodde det ville bli noe serlig annerledes enn på den gamle skolen. Ingen gadd å bry seg med henne uansett. Ingen gadd å se i hennes retning. Hun var ikke lei seg på grunn av det, hun ver vant med det, hun likte det nesten.
"ingen grunn til å frykte, det verste ville vert om de jager oss ut med høygaffeler" sa hun lavt til Sokamon som hoppet nochalant ved siden av. Hun blunket tilbake og Siseja ristet oppgitt på hodet. På vei til skolen så de mange folk på hennes alder, alle i følge med en liten hoppende, kravlande eller haikende digimon. Ingen så i deres retning. Det kom til å bli en varm dag og Siseja knyttet jakken rundt livet og rettet på den svarte singleten. De rakk skolen akkurat da det ringte inn. Siseja skyndtet seg opp på kontoret med Sokamon hakk i hæl. Hun skulle akkurat til å banke på da døren åpnet seg og en kort middeladrende kvinne kom ut. Sisejas første inntrykk var ~skummelt ord på R~. Da det gikk opp for kvinnen at Siseja blokkerte veien hennes smilte hun. "du må være Murasaki Siseja? Jeg er Kontoristen Dolorosa Uffert (kunny ikke dy meg x] ) du kommer akkurat i tide!" Siseja ga henne et svakt smil. "Ja, la oss komme i gang. Du skal gå i klasse 9C, bli med meg så skal jeg vise deg." hun begynte å vakle nedover gangen og det var ikke før Siseja stod bak henne at hun la merke til Gecomonen som prøvde å holde følge. "Stakkar liten" hvisket hun til Sokamon som hadde satt seg sodt til rette oppå ryggsekken hennes. "Kommer du eller?" spurte Uffert med irritert mine, og Siseja skyntet seg etter. Det varte ikke lenge før de stod foran klasseromsdøra og Uffert bare gikk inn uten å i det minste banke på. "Hym Hym" Kremtet hun så Siseja fikk frysninger. "Oppmerksomhet elever! Dere har en ny medelelev." så henvendte hun seg til Siseja. "hva venter du på? Presenter deg selv." Litt skjelven bestemte Siseja at det kanskje vare var best å gjøre som hun sa. "Eh.. Hei, jeg heter Murasaki Siseja, er 14 år og er nettop flyttet hit til denne bydelen" stammet hun fram. Alle stirret på henne, noe som var svært uvanlig. Uffert syntes tydelig vis ikke at det var nok, men lot det gå. "nå, gå og sett deg ved siden av frk. Grønnskalle der borte" Sa hun og pekte på en jente i et hjørne med grønn pannelugg og som ikke så ut til å følge med. "Etterpå kan Hun vise deg rundt" Avsluttet Uffert og gikk. Usikker gikk Siseja til den ledige pulten ved sia av jenta. Akkurat da fikk læreren igjen sin munn og mæle og begynte å mumle noe om håp om en bedre velkomst. Siseja la med en gang merke til likheten mellom ham og Bamumonen som svevde bak ham og måtte smile. "Å, så du har også lagt merke til det? jeg trodde jeg var den eneste!" hvisket noen i øret hennes og hun snudde seg brått og stirret inn i fjeset på jenta med grønn pannelugg.

Keiras Pov:


Keira hadde nesten sovnet der hun satt og stirret ut vinduet. Noe som var bra ifølge henne.
"Hym Hym" kremtet Padda (Det fine navnet Keira og Tupomon hadde funnet ut passet perfekt, til den ~skummelt ord på R~ kontoristen.)
Keira våknet litt mer til og hevet blikket ett sekund mot Padda, 'Men hvem er jenta på siden av Den rosaingen?' Tente hun fort. Keira Studerte den nye eleven litt. Og etter en liten stund begynte padda og snakke igjen. "hva venter du på? Presenter deg selv." Keira Ventet spent på presantasjonen av den nye eleven.
"Eh.. Hei, jeg heter Murasaki Siseja, er 14 år og er nettop flyttet hit til denne bydelen" Stammet Siesja.
Keira så forsiktigt ut vinduet Mot Alex (den andre karakteren min jeg jobber på :3), 'Ikke noe spesielt med henne.' tenkte hun fort. Tupomon satt på fanget til keira og prøvde og få hennes oppmerksomhet med å hoppe opp og ned.
Keira så ned på Tupomon akkurat i tide til og høre den spydige stemmen til Padda; "nå, gå og sett deg ved siden av frk. Grønnskalle der borte".... Keira snøftet for seg selv. "Hvem er det som er en hjernevasket Padde da?" Hvisket Hun i øret på Tupomon. Tupomon klarte såvidt og holde seg, men satt og mumlet stygge ord om Padda.
"Å, så du har også lagt merke til det? jeg trodde jeg var den eneste!" hvisket keira i øret på Siseja å Studerte Ansiktet hennes. Hmm... 'hun er søt' Tenkte Keira fort. 'Awe, stakkar som må begynne i denne klassen, det er jo ikke akkuratt den beste klassen'.
Selvfølgelig var det normalt, Tupomon klarte ikke holde seg lengre. "Hvem er det du kaller Grønnskalle, Din Padde?" Han nesten ropte det ut i klasserommet. KEira slo seg forsiktigt i hodet å lo forsiktigt. "Tuopmon, jeg er glad du sa det, ellers ville jeg sagt det selv", hvisket hun i øret hans fortsatt med en liten latter i stemmen.
"Frk. Lidle, dette vill bli sett strengt på. Sånne fornærmelser vill man ikke ha i klassen. Her skal vi faktiskt ha et godt miljø" sa Læreren surt. "Anmerkning for denne gang, neste gang vill jeg ringe foreldrene dine."
Keira flirte, 'jaja. Tupomon fikk ihvertfall sagt det'. Tupomon smilte mot Keira. Keira smilte tilbake å snudde seg flirendes mot siseja.


Alexs Pov:
Alex satt og stirret i gresset. Yukemon satt ved siden av ham, like rolig og like interresrt i gresset. Alex så opp på det ene vinduet, ett han visste noen som fulgte med ham i. Han hadde sett det gjentatte ganger. Han stirret med det ene øyet han hadde. 'Søren jeg hadde venta at hun jenta med grønn lugg satt og studerte meg i dag og. Det er verken avsky eller missliking i blikket hennes. Jeg liker det, faktiskt.' Tenkte han kort. Yukemon stirret også opp på vinduet. "Hva er det du stirrer på Alex?" Alex tok seg ikke tid til og svare, Yukemon visste det ganske enkelt. "Hmpf" var det eneste Alex fikk frem. Yukemon nikket kort; "Jada jeg vet hva du ser etter, du hvorfor spør du henne ikke hvorfor hun er som alle andre?". Alex snudde seg litt for fort mot Yukemon. "Mwaff, det ville da jeg aldri ha tørt." stammet han. Yukemon studerte ansiktsutrykket til Alex, like tomt som alltid. "Jeg kunne gjort det for deg vet du." . Alex sitt svar var enkelt og greit "Pff, deter ikke verdt det." . Yukemon stirret fort ne di gresset igjen, en liten stund etter så han opp på vinduet. Alex stirret automatiskt på vinduet selv. Grønnlugg jenta stirret mot dem igjen. Yukemon smilte forsitigt og hoppet oppå fanget til Alex. Alex smilte forsiktigt til Grønnlugg jenta. Også snudde hun seg. Yukemon sukket, Alex sukket. så satt de der og sukket i kor.
Den timen Grønnlugg jenta hadde skulle han og vært i, men han orket ikke mer historie. Han var så lei av det at han sa han var dårlig til Kontordamen og spurte om han kunne slippe andre time. noe han fikk. Alex ikk i 9B, Men siden det alltid var fult i den klassen i 2 time hadde han Historie i både første og andre time der. Han satte seg som regel alene bakerst. Han kjente ingen av dem i C-klassen. Og ellers tørde han ikke se dem i øynene. Øyekontakt var noe han ikke likte.
Yukemon sukket. "Alex, når skal du ta deg mot nok til og få deg noen venner?". Alex stirret i bakken "Pft, når uffert finner ut at de fleste hater henne og fargen er ganske stygg, Den hun har på klærna, selvfølgelig." Alex ville ikke si ordet en gang, det var den eneste fargen han hadde noe imot. .. Yukemon stirret og smilte til Alex, Alex xmilte kort tilbake. Så satte begge to seg til og stirre i gresset igjen.

Jenta ved siden av Siseja gliste til henne og siseja smilte svakt tilbake.
og så begynte læreren å messe av gårde på en tale han tydeligvis kunne utenat. Det var tydeligvis pensum hun allerede hadde hatt, så hun gadd ikke følge med. Ikke at hun hadde klart å følge med heller, for læreren var enda kjedeligere en selve historien.
Siseja brukte mesteparten av timen til å studere noen av fjestene i klasserommet. Det var en gutt som satt og rynket ppå nesen av en vond lukt, og jenta ved siden av ham satt og rødmet fælt. en ganske så enkel konklusjon. Gutten hadde nettop åpnet matboksen som han fant i hylla og som hadde ligget det siden forrige tiår. Brødskiva var muggen og gammel og selvsagt illeluktene. Jenta ved siden av ham hadde sett oppi og lagt merke til at den lille resten som var igjen var formet som en p**** og selvsagt, ung som hun var, rødmet....... Eller så hadde bare jenta prompet og gutte kjent lukta. Umulig å si. Siseja ble lei av de andre fjesene rast og satte seg til å tegne en skisse av Ladydevimon, hennes yndlingsdigimon rett etter Sokamon.
Læreren sluttet endelig å mumle etter noe som føltes ut som flere timer, og gikk ut.
ugh... dette var det verste punktet. Å møte de andre i klassen.
Siseja hadde bare så vidt rukket å tenke tanken før allerede halve klassen hadde stillt seg rundt henne.
"jeg er Cecilie. hvor bor du?" "Skal vi være venner? jeg heter Veronica" "vet du noe om cyberspace? om du gjør det hadde det vert gøy å snakke med deg. jeg heter Thomas"
Alle stemmene surret rust Siseja og hun krympet seg og prøvde å se vekk. dessverre var det mest folketomme punktet i sirkelen akkurat der jenta med grønn pannelugg satt. Hun satt og stirret ut av vinduet. Mens tusenvis av medelever (siseja elsket å overdrive) prøvde å få oppmerksomheten hennes, satt hun og betraktet grønnpanneluggjenta. 'ugh, jeg begynner å bli lei av å kalle henne det. Lurer på hva hun heter' tenkte siseja og klappet Sokamon på hodet. Det resulterte i å bli bitt. Sokamon hatet kos. Siseja studerte bittet litt og sekundet etter kunne hun høre forferdede gisp gjennom klasserommet. "D-d-du blør jo!" var er en jente som skrek.
Siseja sukket. dette kom til å bli en laaang dag.

Keiras Pov:

Keira, så kjedelig som hun var, fulgte ikke med i timen, timen var kjedelig. Hun og Tupomon stirret ut av vinduet å så etter folk med smak i klær. Til nå hadde hun bare sett en person, han som hun alltid stirret på. Men nå kunne hun ikke finne han. "Hm, kanskje han er på do?" Hvikset hun i øret på Tupomon. "Tja, Kanskje noe sånn", svarte han skeptiskt. Timen begynte og ende seg mot slutten. Læreren Pratet senere for og drøye ut tiden men ente opp og snakke fortere igjen. Keira fant dette ganske så morsomt, men klarrte og la være og le. 2-3 minutter sener var han ferdig og ga eleven friminutt. Keira Sukket, 'Stakkars Sielja' Tenkte hun mens hun studerte folk som løp ut til friminuttet i skolegården. 'Stakkars, nå vill hun bli omringet av folk som synes de kan være vennen hennes. Hm, kanskje jeg skulle trekke ut før det blir folksomt' Keira rynket pannen. 'Neh, det var ikke vits i.' Keira begynte og smile forsiktigt da hun fikk øye på Gutten med stil igjen, hun visste ikke hva han het. Hun hadde aldri visst det.
Tupomon stirret på Siseja. "Går det bra med hånden din?" Spurte han uroligt og stirret på henne. Keira snudde seg og, hun var nyskjerrig på hva som hadde skjedd. HUn stirret på Blodet på Hånden til Siseja. en kort stund etter skrek det og folk gikk sin vei. 'Flott, det varte ikke så lenge denne gangen, heldige deg' gikk det rundt i hodet hennes. Hennes første dag hadde vært værre. Der hadde de gått etter henne hele dagen. Keira Fikk Frysninger med bare og tenke på det.
HUn Snudde seg mot Siseja, d latet til som om siseja ikke hadde hørt Tupomons spørsmål. Keira smilte.
"Hei hei, Nå skal jeg leke Wannabe en av de i klassen som er dumme." Flirte Keira. 'den Spøken hørtes så mye bedre ut i hodet mitt, jaja, håper hun ikke missforstår' tenkte keira. "Urgh, det hørtes så mye bedre ut i hodet mitt." Stønnet hun. Tupomon stirret rart på keira, dette var ikke normal oppførsel hos henne. "Vell vell, Jeg er Keira, om du lurte." Sa Hun Roligt. "Hyggelig og treffe på deg" Keira smilte før hun gikk ut og skulle finne sin normale plass i gresset der han andre satt, I dag skulle hun klare og snakke til ham. Når hun kom der var han ikke der, så hun satte seg for og vente. Hun satt der og pratet med Tupomon. noen minutter senere at de hadde begynt og snakke hørte hun en digimon som sa "Auf, Alex, det der var ikke pent gjort". Keira snudde seg for og se hvem det var. Det var han Geniale gutten, alex, het han. Fint navn ifølge Keira. "Mwaff, kom Yukemon, vi skal inn." Mumlet Alex


Alexs Pov:
Alex løftet hode og studerte seg selv. Han reiste seg og børstet Gress av seg. Yukemon hoppet gladig opp han og. "Hva skal du Alex?" Spurte han fort. Det var normalt spørsmål hver gang Alex reiste seg uten at han skulle til time. "Paff, Vinduer og Gress begynner og bli kjedelige nå. Uhm, å jeg må på do". Svarte han stivt og stirret ned i bakken. Alex sendte Yukomon et kort smil. Å gikk mot toalettet, Yukomon fulgte glad etter.
Etter enn det lenge tolettbesøket han hadde hatt var han nå på vei ut igjen. Yukemon lå i armene hans og de pratet om mye forskjelligt. Når Alex og Yukemon var kommet frem til den lille gressflekken der de nettopp hadde studert gress og vindu. fikk de sjokk. Der satt en jente med en Liten oransje ball aktig digimon, med enorme øyer. Alex stivnet og mistet Yukemon i bakken. "Auf, Alex, det der var ikke pent gjort" Utbrøt Yukemon.
Alex svarte ikke. han stod der stiv som en stokk. Jenta snudde seg, å til hans forbløffelse var det jenta med Grønn lugg.
Alex Mumlet noen uhørlige ting og stirret på Jenta og digimonen hennes. Alex fikk kraft i seg selv. Og mumlet; "Mwaff, kom Yukemon, vi skal inn." så gikk Alex og Yukemon mot klasserommet.


Keiras Pov: Noen minutter senere at de hadde begynt og snakke hørte hun en digimon som sa "Auf, Alex, det der var ikke pent gjort". Keira snudde seg for og se hvem det var. Det var han Geniale gutten, Alex, het han. Fint navn ifølge Keira. "Mwaff, kom Yukemon, vi skal inn." Mumlet Alex mens Han og digimonen gikk mot klasserommet.
Keira Sukket. "Ikke igjen?!?" sa hun høyt, Høyt nok til at de fleste kunne høre det. "Ups" Mumlet hun mens hun løp mot toalettet med Tupomon i armene.

Akiras POV:

Akira hadde sittet og glodd ut i lufta de første to timene, og skulle så jammen meg ikke forandre på det! men et lite friminutt hadde vert fint. Så, med Giimon på skulderen og en sprittusj i lomma gikk han av gårde mot toalettene. Infiltrasjon av guttedo = suksess. Bare et problem. Veggene var allerede overtagget. "søren" gryntet han og gikk ut igjen. Dette var jo ikke noe gøy. han stopet rett utenfor og så seg rundt. Ingen der. Med et lite glis smatt han inn på jentedoen. Ingen der heller. "Akira, du vet at dette kommer til å ende galt, det gjør det alltid" hvisket Giimon i ørt hans. "kjeften på deg" hveste Akira tilbake og fant fram tusjsen og begynte å tagge litt i et hjørne. "ehm.. Akira!" hveste Giimon og prikket ham i nakken. "sa jeg ikke at du skulle være stille?" gryntet Akira tilbake. "m-men!" "ingen men!" Akira stivnet da han hørte et lyst nys bak seg.


Sisejas pov:

Så snart klasserommet var tomt, begynte Siseja å slappe litt av igjen, og hun la merke til at naturen faktisk kallte. Dermed snek hun seg ut (ikke at det var serlig nødvending. Væres var så fint at alle var utendørs i dag) vandret litt i gangene før hun fant toalettene. Forsiktig åpnet hun døren og listet seg inn. Til sin store forskrekkelse, var hun ikke alene der inne allikevel. Det satt en gutt sammenkrøket i et hjørne og skrev på veggen. Digimonen på skulderen hans (som hun forresten heller aldri hadde sett før) oppdaget henne straks og prikket gutten i nakken. "ehm.. Akira!" hvisket den. "sa jeg ikke at du skulle være stille?" svarte gutten som åpenbart het Akira. "m-men!" "ingen men!". Akkurat i det øyeblikket nøs Siseja. og Akira kvap til og snudde seg.

Keiras Pov:

'for en tragedie' Tenkte Keira fort 'å si det der høyt nok til at "HAN" kunne hørt det, var rene idiotien' "Slapp av Keira" mumlet Tupomon. "Jeg tror han er døvhørt, så han hørte deg ikke" Keira skulte mot Tupomon. "Jada, men resten av skolen hørte det" Pep hun lavt. Tupomon sukket.
Keira som var i det hastverket hun var i. Ikke bare gå inn på Jentedoen fordi hun ikke ville være ute blant de andre elevene etter hendelsen, men også fordi hun faktiskt måtte på do. Når endelig Keira og Tupomon nådde frem til doen, hørte de ett nys. Keira gikk selvfølgelig inn, nyskjerrig som hun var. Hun fant snart ut at hun tydeligvis ville få tilskuere når hun skulle på do.
"Typisk" snøftet Tupomon. Keira stirret på Siseja, jenta fra klassen. 'hmm, Skal hun og på do?' Tenkte keira 'Eller står hun bare der for å bare stå der?' Keira smilte forsiktigt til Siseja å så mot En annen person i rommet. En gutt, med svart tusj. Selvfølgelig var det tagging. Hva ellers, men det tenkte ikke Keira, fordi i hodet hennes var den gutten litt pervers nå. Keira kunne ikke annet enn å dette i gulvet i latterkrampe. Og Tupomon stirret bare for å prøve å få et innsikt i hva som var så morsmt. Keira lå på gulvet i full latterkrampe og vridde seg. Ikke unormalt det.



Alexs Pov:
"Ikke igjen?!?" Sa jenta. Alex hørte det ikke, men Yukemon sukket. Alex stirret på han, det var ikke normalt at han sukket helt uten videre. "Hva?" spurte Alex roligt.
"Vell, Matemattiskt sett skal vi ikke inn før om et kvarter. Vi skulket timen og trodde vi skulle til time når de andre eleven kom ut, vi skal inn samtidigt som dem, alex. "
Alex sukket. "Beklager, jeg tenkte ikke over det." "Ingenting og sukke over det" Svarte Yukemon glad. alex gikk ut av gangen igjen. Friminuttet kom til å vare lenge nå. Alex fant ut at det greieste var og se om jenta hadde gått vekk fra gresset "hans". Det hadde hun. Motvillig la Alex seg ned igjen. Han og Yukemon stirret på skyene. Et lite minutt etterpå sovnet de.

Akiras pov:

"jeg advarte deg!" mumlet Giimon lavt til Akira. Han strammet grepet om sprittusjen og reiste seg for å få litt overblikk. den svarthårede jenta som hadde stått bare tre meter bak ham var srutrød og øynene hennes flakket flyktig fram og tilbake, men digimonen hennes var helt rolig. Jenta med grønn pannelugg lå sammenkrøpet på gulvat av latter mens digimonen hennes hoppet opp og ned iforvirring. "ugh!" sukket han "for en gangs skyld har du rett Giimon" "For en gangs skyld? Jeg har jo alltid rett di blære!" svarte Giimon surt. "in your dreams" lo Akira "ey, det teller ikke!" svarte Giimon og smilte litt nå "åå, så du forventer at jeg skal følge reglene? og jeg som trodde du kjente meg!" "jeg gjør det, det er derfor jeg advarte deg" "ikke bra nok, du må ta hardere i" " og hva kan JEG liksom gjøre når du nekter å høre etter?" "digimere, er det ikke det du vanligvis truer med?" "jeg digimerer ikke på kommando" "ser du? du har svak vilje!" "kan du slutte å snakke med deg sjæl? jeg prøver å holde en krangel oppegående her!" "ja, ditto" "ditto kan du vere selv, og ikke bland pokemon inni dette!" før han visste ordet av det hadde akira like mye latterkrampe som jenta med grønn pannelugg...

Keiras Pov:
Keira fikk slutt på latterkranpen imens Gutten førte en samtale med Digimonen sin. Siseja stod der bare. 'For en gjeng med folk' Tenkte keira fort. 'fy søren, en rolif og to gale. Perfekte folk, altså' (xD)
Tupomon stirret på Keira, Keira så ned på Tupomon. "Hva" Spurte hun. "Skulle ikke du på do?" tuppet han frem med. "Jo, for svarte. Det hadde jeg visst glemt.". Keira stirret på de andre. "Beklager Siseja, det var jo jeg som skulle vise deg rundt. Men jeg kan vise deg rundt i neste friminutt om du vill?. Bare og si om du mener jeg er en totalt idiot, da holder jeg meg borte." Keira prøvde og si det så vennligt hun klarte, men endte opp med den lille biten av smerte i stemmen. 'søren, får håpe de ikke la merke til det.' Tenkte hun mens hun snudde seg mot gutten. Han lo, nesten like mye som hun hadde ledd tidligere. Tupomon stirret på Keira. "Skulle du på do eller ikke?" snøftet han. "Ikke mas om mine behov Tupomon, det blir for dumt." "Jamen, jamen, jamen. Jeg gir opp, du er umulig, Keira." "HA! Hvem er det jeg liksom har lært det av, deg." "Det der var en fornærmelse" svarte Tupomon surt. Keira Gliste "Jeg er glad i deg óg"
Keira snudde seg mot Siseja og gutten igjen, "Så hva blir det til, kan jeg få gå på do uten tillskuere?"
Tupomon snudde seg mot Siseja, "Om dere, du og digimonen din, venter utforbi kan jeg og Keira vise dere rundt etterpå."


Alexs Pov:
Av en eller merkelig grunn hadde han sovnet, det var ikke normalt. Jo forresten han burde ha sovnet uansett, 7 døgn uten noe søvn. Greit, om han leste så hvilte han, og han trengte heller ikke så mye søvn. Men alikevell.
Yukemon Vånet å så på Alex, "awe, du er søt når du sover, Alex." Alex våknet med en gang. "Hmmmpf." stønnet han.
Yukemon smilte forsiktigt til han, "Velkommen tilbake. Du har nå gått glipp av fem viktige minutter av mitt liv. Vennligst legg igjen en beklagelse." Alex så ned på Yukemon å begynte å le. "Ja, Unnskyld Yukemon, kan du noen gang tilgi meg fordi jeg sovnet?" "Nei." "Hmpf. da blir det vanskeligere og bli tilgitt eh?" "nei." "Paff, jeg må på toalettet." Så gikk han og Yukemon mot Toalettet. Når de var fremme med døren var det så stor kø at de kunne gjort hele årets hjemmelekser i køen. Alex sukket å gikk inn på jentedoen, der han trodde det ikke var noen, feil som vannligt. For der var En Gutt allerede, Og To jenter. Blant annet var det hun med den grønne panneluggen der. "Shimata." stønnet han lavt.

sisejas pov:

Siseja prøvde oppriktig talt å ikke frike ut. Ikke at det var noen spesiell grunn, alle andre rundt henne oppførte seg jo som latterhyener. "Om dere, du og digimonen din, venter utforbi kan jeg og Keira vise dere rundt etterpå." sa Digimonen til jenta, Keira. "hvorfor skal vi vente utenfor når dere bare kan lukke døren i en bås? det er vel ikke så vanskelig?" spurte Sokamon. Siseja så usikkert ned. "og dere da!" fortsatte hun og henvedte seg til Akira og digimonen hans "Dette er en sabla jentedo, pell dere ut før noe skjer!" Akkurat i det øyeblikket Valset det nok en gutt inn.
"Å FOR SØREN MEGS FLATE PANNKEAKE! HVA ER DET MED DENNE SKOLEN OG TIALETTER? SKULLE TRODD JENTDOEN VAR EN SEVERDIGHET!" Utbrøt Siseja. "for sent" mumlet Sokamon oppgitt. Siseja holdt seg tok seg til munnen og stirret sjokkert på de enda mer sjokkerte fjesene på toalettet.

Akiras pov:

Akira stirret sjokkert på den snåle jenta i svart. Hadde ikke hun for bare et mintt siden oppført seg som om hun ville frike ut om han bare tok på henne? og nå plutselig hadde hun hatt samme blikk i øynene som et av gjengmedlemmene han ofte hang med på fritia... og nå var hun tilbake igjen til slik hun hadde vert før utbruddet.... og den snåle svarte digimonen hennes oppførte seg som om det var hun som var skjeven. Den hadde tydeligvis visst hva som kom til å skje. "Ehm.... " prøvde Giimon seg. "b-beklager?" Akira sukket oppgitt. Typpisk Giimon og si unnskyld for noe han ikke hadde gjort. Den digimonen var en skikkelig blautfisk.

Keiras Pov:

Keira stirret på de andre.
"hvorfor skal vi vente utenfor når dere bare kan lukke døren i en bås? det er vel ikke så vanskelig?" spurte Sokamon.
"Vell det går det og, kan vell si det sånn at jeg tenkte ikke over det." Mumlet Tupomon. "OG ikke forvent at du og skal bli med inn på doen Tupomon. Litt privat liv vill jeg ihvertfall ha" snerret keira.
Keira gikk inn på doen, å hørte bare etter på Raseriet til Siseja.
"Å FOR SØREN MEGS FLATE PANNKEAKE! HVA ER DET MED DENNE SKOLEN OG TOALETTER? SKULLE TRODD JENTDOEN VAR EN SEVERDIGHET!"
Keira smilte forsitigt for seg selv, Jenta fikk det ihvertfall ut. en av de få. HUn gjorde seg ferdig på do og gikk ut og vasket hendene. Hun hevet blikket for og se hva som hadde utløst raseriet til Siseja.
"Ehm....b-beklager?" sa Digimonen til gutten forsiktigt.
keira slo seg til hodet. hvorfor måtte han alltid poppe opp der hun var. Tupomon stirret på de fleste å gikk mot Keira. "Keira, det hun sier at jeg heller ikke burde vært her da?" Keira smilte forsiktigt til Tupomon. "Men du er med meg, derfor går det greit."
Keira så opp på Siseja. "skal vi g-" HUn ble avbrutt av ringe klokka. "Flott" Stønnet Keira "Vell jeg kan vise deg i neste friminutt da." Keira og Tupemon smilte til henne og gikk ut av doen.

Alexs Pov:
"Å FOR SØREN MEGS FLATE PANNKEAKE! HVA ER DET MED DENNE SKOLEN OG TIALETTER? SKULLE TRODD JENTDOEN VAR EN SEVERDIGHET!" kom det fra den ene Jenta.
"Ehm....b-beklager?" Sa digimonen til Akira forsiktigt.
Alex stirret i gulvet, 'Total Bom'. Yukemon så forsiktigt på Alex.
"Hmpf," Mumlet alex. "Men, beklager, jeg skulle bare på do her fordi den andre doen var så overfylt at man kunne gjort leksene til hele 10 klasse." Han så forsiktigt opp på Siseja.
En liten stund etter kom Jenta Med grønt hår ut av den ene doen å gikk for og vaske hendene. Yukemon stirret på han.
"skal vi g-" begynte Keira men ble avbrutt av ringe klokka "Flott" Stønnet Keira "Vell jeg kan vise deg i neste friminutt da." .
Alex stirret på folkene, Fra Siseja til Akira og fortsatte ned til Keira.. "Vell til det jeg skulle", mumlet Alex og gikk ut og inn på den overfylte guttedoen igjen.

Akiras Pov:

Akira så folkene gå ut fra toalettet en etter en. etter et par minutter gadd ikke han heller å sitte der inne, så han gikk ut. Egentlig hadde han time nå, men hvem gadd vel egentlig å bry seg? Han slapp Giimon ned på en gressflekk og la seg ved siden av. "skulle ønske du faktisk kunne ha digimert snart, jeg er lei av å lure på hva du kommer til å bli!" mumlet ham til Giimon. "jeg prøver så godt jeg kan" svarte han og sukket.

Sisejas pov:

Siseja fulgte etter Keira tilbake til klasserommet, fortsatt litt skjelven. De skulle tydeligvis ha Datatime, altså bruk av datamaskiner og lære om Digimon. Siseja ristet på hodet. Så mye hadde forandret seg siden den dagen hun først hadde møtt Daremon, nå Sokamon. Samme dagen hadde det vert kaos over hele verden. Alle hadde fått hver sin digimon og digidings. Siseja satte seg ver PCen hun hadde blitt vist til og skrudde den på mens Sokamon satte seg godt til rette oppå maskinen.
"og når dere er innpå, går dere inn på www.digimonleksikon.net og Studerer deres egen digimons digimeringer." sa læreren. Som sagt så gjort. Siseja hadde vert innpå siden mange ganger før for å slå opp digimon hun så som hun syntes så interessange ut. Plutselig kom hun på... Hun hadde aldri prøvd å søke på Skoamon.
Siseja skrev in navnet i søkemotoren. Ingen treff. Hun prøvde igjen. Ingen treff. Forundret prøvde hun å søke på Daremon, Sokamons babyform. Ingen treff. Nå begynte hun å bli irritert. kansje siden var nede? Hun søkte på LadyDevimon. Siden kom opp, akkurat sånn som den skulle ha gjort. Siseja prøvde igjen å søke på Sokamon. Ingen treff
"hva søren!?!" utbrøt hun så høyt at alle snudde seg.

Keiras Pov:
Ja mNa skulle tydeligvis ha Datatime nå. 'søren' Tnkte hun fort ' jeg hater de timene. HUn fant seg en pc, tilfeldigvis var det pc-en rett ved siden av der Siseja satt også. Keira skrudde på dataen og Tupomon satte seg i fanget hennes.
"og når dere er innpå, går dere inn på www.digimonleksikon.net og Studerer deres egen digimons digimeringer." sa læreren.
Keira gikk inn på siden. "Whøøøøøt?" Stønnet hun lavt til Tupomon da siden ikke ville vises. "Keira, du skrev Digi.net, så stoppet du, derfor kom du ikke inn på siden." "Ehrm, hva skulle man skrive da?" Tupomon sukket. "www.digimonleksikon.net" "Ah, hva skulle jeg gjort uten deg?" Hvisket Keira til Tupomon mens hun skrev inn rett adresse denne gangen.
"hva søren!?!" Kom det høyt fra Siseja. Keira Så på henne. 'Hm.' "Hva, hva søren?" Spurte hun lavt.


Alexs Pov:
Når han endelig var ferdig i kø og på do. gikk han ut for og legge seg i gresset. Han orket simpelthen ikke timer i dag.
"Du vet at dette ikke er bra for karakterene dine Alex?" Spurte Yukemon "Hm, men det teller ikke før neste år." De gikk for og legge seg på en flekk i gresset da han overså han andre gutten fra doen.
"Hva gjorde du da for og få jentene så sinte?" Spurte Yukemon. Han visste jo svaret, men han ville snakke og se hvordan den gutten var. Alex stirret på Yukemon. 'Søren' mumlet det i hodet hans.

sisejas pov:
Siseja prøvde igjen. Ingen treff "du der, hva er det du forstyrrer i timen for?" spurte Bakemonen til læreren. "Sokamon kommer ikke opp" forklarte siseja unnskyldende. "hva? ikke?" spurte læreren og dyttet hette av stolen og røvde selv. "Hey!" utbrøt Sokamon surt. "Sokamon" sa Siseja advarende og Sokamon tiet. "ugh, hvordan staver du det?" spurte læreren. "rett ut" svarte siseja. "hm.. ingen treff... hva er sokamons rookie form?" "jeg vet ikke, hun har ikke digimert lengre enn dette." "det var da besynderlig" mumlet læreren. "hva? mobber du?" kjeftet Sokamon. "sokamon, vær grei!" hysjet Siseja. "hva med baby?" spurte læreren Sokamon gryntet noe stykt. "daremon" svarte siseja og stirret på skjermen. ingen treff "men dette skal jo ikke være mulig!" utbrøt læreren. "forskere har jobbet natt og dag for å samle informasjon om alle digimon... hm...kansje siden om din digimon bare er nede?" "kansje" mumlet Siseja. "ok, da bruker du timen på å lese om digiverdens historie" sa læreren og spratt opp for å hjelpe noen i andre enden av rommet. Siseja satte seg ned igjen og begynte å lese.

Keiras Pov:
Keira hørt nøye etter på samtalen mellom siseja og læreren. 'Hm, sokamon er unik' Tenkte Keira. 'hm, jaja'
"Hva var det vi egentligt skulle gjøre?" Hvisket hun til Tupomon. Tupomon sukket. "Du skulle søke på meg på den siden og lese om digimering og andre ting." "Javell, ja." Keira skrev inn Tupomon i søke feltet. Men akkurat som Sisejas, ingen treff. Tupomon stirret på Keira, "Slrev du rett?" "Ehrm, vet ikke" Stammet hun og prøvde å skrive inn navnet på nytt. Ingen treff. "Du må skrive feil, jeg må jo stå der." Mumlet Tupomon. Keira Stavet det denne gangen og passet på at hun ikke skrev feil. T-u-p-o-m-o-n. Ingen treff. . Keira hadde hørt hva læreren hadde sagt til siseja å fant fram Digiverdenens historie.
Bakemon kom forbi og skjekket om alle gjorde som de skulle. Han stoppet på Keira. "Hva er det du gjør? Jeg trodde da at du skulle lese om Digmonen din."
"Hm, Jeg har sa Keira uten og ta vekk øynene fra teksten." Bakemonen ropte bort læreren. Tupomon stirret surt på Bakemonen.
"Ja, Keiranna, hvorofr leser ike du om digimonen din?" spurte han roligt.
Det holdt på og bobble over for Keira da han sa hele navnet hennes. "Fordi." svarte hun surt.
"Nå skriver du inn Digimonen din i søke feltet og leser om den." Sukket han.
"Javell da." Svarte Keira blidt. Og Hun skrev inn Tupomon igjen, men ingen treff denne gangen heller.
"Hva?" sa læreren som hadde sett på for å se om Keira gjorde som hun skulle.
"Fornøyd?" Stammet Keira. "Men, det er umuligt!" Stammet læreren. "Neh, da hadde siden med fakta Om Tuoemon kommet opp." svarte hun surt.
"Vell vell, du får lese videre på historien da." Sa læreren forvirret.
Keira så ned på Tupemon. Tupemon så med avsky på Bukemon. "Jaha, jeg er helt enig" Freste keira til Tupomon.
Keira så bort på Siseja. 'Hvorfor kommer ikke det fakta opp om begge vårs digimoner?' Hun undret seg på det spørsmålet mens hun satte seg godt til rette og leste videre.


Alexs Pov:
Alex fant ut at det ikke var vts i og vente på svar fra den andre gutten så han gikk bort til sin faste plass å la seg ned.
"Kan ikke du for en gangs skyld gå til en time?" Spurte Yukemon. "Jeg kan, men gidder jeg, eh?" "Ja du gidder." "Pft, jeg gidder det like mye som du gidder og digimere." Yukemon sukket. "Kan ikke vi gå på en data og finne ut hva jeg skal digimere til da?" Alex resite seg. "hm, ja. Det ville vært interesant."
Alex og Yukemon gikk inn for å finne seg en data. Alle dataene var opptatt, bortsett fra en. C-klassen var tydeligvis der de og. Alex gikk inn på siden og søkte på Yukemon. "Hav søren?" stammet Yukemon da ingenting kom opp. Alex prøvde igjen. Ingenting. Han rakte opp hånden og læreren kom ditt strakst fordi han ikke hadde andre og hjelpe.
"Er det ikke meningen at Digimonen skal komme opp om du søker på den?" Spurte han fort.
"Joda." Svarte læreren kort.
"Hvorfor kommer det ikke noe nå da?" Spurte Aøex mens Han skrev Yukemon inn i søkefeltet. Inegn treff.
"Deg óg?" Stønnet læreren. "Den siden var ikke så bra som de forskrene påstod.
"Meg óg?" Spurte Alex nyskjerrigt. "Ja, Hverken Siseja og Keiras jheller kom opp. Er du sikker på at du har søkt på alle former du kjnner til.?" Alex skrev inn Babyformen til Yukemon og. Butamon. Ingenting.
Læreren sukket. "Les på Digiverdenens historie du også da."
Yukemon så opp på Alex. "Tre stykker av minst 24, dette høres mer ut enn en tilfeldighet spør du meg" snøftet Alex.
"Du må rett og slett snakke med Keira og Siseja for og høre hva de sier om saken." Sa Yukemon blidt.
"hmpf. jeg må vell det." sa Alex surt og logget av dataen.
Han gikk bort til dataene der Siseja og Keira satt. "Jeg må snakke med dere, begge to. Det haster" sa han så gikk han ut av datarommet, å ventet på dem.

Akiras pov:

Den snåle gutten hadde både satt seg ned, og reist seg opp igjen, før Akira sjønte at han faktisk hadde spurt om noe. "hey, Giimon. Hva var det han der spurte om?" "et eller annet om jenter" svarte giimon trøtt før han smile og la til "hah, burte visst bedre enn å spørre deg om sånt, alle kan vel se at du ikke har peiling" Akira poket giimon "kjeften" mumlet Akira og begynte å stirre på skyene igjen. Hvorfor i allverden hadda han endt opp med en digimon som var så forskjellig fra ham selv?

Sisejas pov:

Den snåle gutten som Siseja hadde klikket på tidligere dukket plutselig opp. 'å søren, ikke si at han har tenkt å ta hevn ellerno sånt nå!' tenkte Siseja Panisk. "Jeg må snakke med dere, begge to. Det haster" sa han plutselig og gikk ut på gangen. Siseja skottet på Keira, og fulgte etter. "hmpf! hørte jeg noe vær så snill?" mumlet Sokamon da siseja løftet henne opp og gikk ut i gangen.

Keiras Pov:
Selvfølgelig hadde keira sittet og halvsovet da Alex kom og sa; "Jeg må snakke med dere, begge to. Det haster".
Keira bråvåknet og så skeptiskt på han mens han gikk ut på gangen. Tupomon stirret på Keira. Så gikk de begge ut ved siden av Siseja. Når hun endelig hadde kommet ut stirret hun bare ned i gulvet. "JA?" spurte hun utålmodigt.


Alexs POV:
.Han prøvde og smile da jentene komm ut på gangen, men det ble så mislykket at han kunne ledd av seg selv.
"Vell jeg hørte rykter om at dere ikke fikk Digimonene deres opp når dere søkte på dem på den internett siden. Har Jeg rett?" spørsmålet hang i luften et par sekunder "Vell isåfall så har vi alle noe tilfells, noe jeg mener ikke passer så bra inn siden alle andres digimoner kommer opp. Greit det kunne vært system feil om bare en ikke kom opp, men tre stykker? er ikke det litt for mye feil?."dette spørsmålet og hang i luften et apr sekunder før han fortsatte "Vell min teori er ihvertfall ett eller annet om at vi har noe som andre ikke har. Enige?" "Forresten, bare for å få sagt det, jeg er Alex." Han prøvde og holde stemmen så sterk som mulig. Noe han lyktes med. Han så på jentene og Løftet opp Yukemon og holdt han i armene sine å ventet på svar. 'Hmpf. om man er sikker på dette hater de meg og vill ikke snakke med meg en gang' Rant det igjenom hodet hans.

Sisejas pov:

Gutten avsluttet med å fortelle at han het Alex. Siseja tenkte gjennom det. "e-er du sikker på at det ikke bare er programfeil? eller at det bare et PCene som ikke funker?" surte hun forsiktig og strøk Sokamon fraværende. Det resulterte i at hun fikk dype sår på den andre hånda og. "yay, blod!" kom det fra rett bak henne og hun snudde seg brått.

Akiras pov:
Akira ble fort lei av å bare ligge stille, så han bestemte seg for å traske rundt i gangene en stund. ikke lenge etter, fikk han øye på tre personer som stod utenfor datarommet. I nøyere ettersyn så han at det var de samme personene fra jentedoen tidligere. De diskurerte noe, noe ganske alvorlig så det ut til. Akira gliste og listet seg nermere. "ikke igjen!" utbrøt Giimon lavt i øret hans. Akira ignorerte den lille hybelkaninen på skulderen sin og tok noen skritt til. De hadde ennå ikke lakt mere til ham. Da han var nesten rett bak den svarthårede jenta.. Siseja, skjedde det plutselig noe. Digimonen hennes bet henne kraftig i hånden hennes så blidet randt. Akira kunne ikke holde seg. "Yay! Blod!" utbrøt han og alle snudde seg brått.
"eh.... hei, hva skjer?" sa han for å skjule sitt lille utbrudd. Giimon sukket oppgitt.

Keiras Pov:
Keira som ikke fulgte med på hva gutten sa. Normalt. Skvatt da han sa han het alex. "Vell, jeg tror jeg er eing. det er tydeligvis eh...... ikke... eh.... " Stammet hun "En tilfeldighet" Avsluttet Tupomon.
Keira stivnet å sovnet igjen... Hun våknet da. "Yay! Blod!" Kom fra gutten som tagget på doen. Hun var helt i sin egen verden. "Mamma, kan jeg sovne igjen værsåsnill?" Mumlet hun døsdtrøtt. Tupomon fikk latterkrampe mens Keira datt i gulvet i søvn. Tupomon stirret på Keira og lo mere. "Hmm, jeg tror hun innser at plaging ikke er så godt når en skal sove om nettene" Flirte han.

Alexs Pov:
"e-er du sikker på at det ikke bare er programfeil? eller at det bare et PCene som ikke funker?" Stammet siesja.
"Vell tre av 24 andre, høres det logiskt ut? Pft." svarte Alex roligt. Yukemon skulte opp på Alex. Alex formet ordene 'Jeg trenger bare og vite dette, språket mitt fortsetter som det er'. Yukemon sukket. Dette ville ende med at Keira eller siseja ville tro han hatet dem. som normalt. "Vell, jeg tror jeg er eing. det er tydeligvis eh...... ikke... eh.... " Stammet Keira "En tilfeldighet" Avsluttet Tupomon.
Alex studerte Grønn Lugg jenta der hun tydeligvis hadde sovnet. i det øyeblikket hun sovnet kom han andre gutten fra doen. "Yay! Blod!" Alex så mot Keira som tilfeldigvis hadde bråvåknet og var i sin egen verden. "Mamma, kan jeg sovne igjen værsåsnill?" Mumlet hun. Alex klarte ikke la være han små lo. 'Hun der har søren meg humor!' Tenkte han. Yukemon flirte. så Kom Digimonen Til grønn lugg jenta med; "Hmm, jeg tror hun innser at plaging ikke er så godt når en skal sove om nettene".
Nå klarte ikke alex og holde maska og brøt ut i latterkick. Yukemon stirret på Alex. "HVA SØREN?!?, hvorfor ler du, du pleier aldri og le når jeg kommer med noe morsomt.". "Hmpf. Yukemon, du må forstå det at du er ikke morsom." "Det der var frekkere enn det Tupomon sa jo!" "Hmpf. Beklager, jeg skulle vell sagt det at du ikke har humor da, var det bedre?" "nei" sa Yukemon å sukket. "Alex, jeg føler at du begynner og bli Lost, er du allergisk mot jenter eller?"
Alex stirret i gulvet. "Ja."

Sisejas pov:

Keira hadde sovnet, Akira hadde dukket opp rett bak henne og kommenterte blod, og Alex hadde fått latterkrampe. "da er vel jeg den neste da" sukket hun oppgitt. "ikke regn med det" kommenterte sokamon og slikket seg rundt munnen. "men jeg må si meg enig med mister latterkrampe her, det er akkurat bare litt for tilfeldig" fortsatte hun. "enig med hva?" spurte Akira. "hva er tilfeldig?"

akiras pov:

Akira kunne se at det var rett før det klikka for Siseja igjen. "men jeg må si meg enig med mister latterkrampe her, det er akkurat bare litt for tilfeldig" sa digimonen hennes. nok en gang gjorde Akira noe han var sikker på at han ville andre på senere, men barre ikke kunne la være. "enig med hva?" spurte han. "hva er tilfeldig?"

Sisejas pov:

Siseja ristet oppgitt på hodet. "du tyvlytter, men gidder ikke å få med deg hva vi snakker om?" svarte hun surt og begynte å rense såret med en våtserviett hun tilveldigvis hadde i lommen. men så sukket hun. "I datatimen skulle vi slå opp på våre egne digimon på digileksikonet, men ingen av oss fikk treff." forklarte hun. "Alex og digimonen hans.... Yukemon var det visst, og Sokamon også nå, mener at tre av tjuefire er litt vel tilfeldig" Siseja tiet. Det var lenge siden hun hadde sagt så mye til noe mennekse av fri vilje.

Akiras pov:

Siseja stoppet plutselig å forklare og stirret i bakken. Rar jente det der. "så du sier altså at dere tror noe er i gjeret bare på grunn av noe teknisk feil?" flirte han. "for noen gærne terrorister dere er" mumlet han og gikk inn på PC rommet. "hva skal du nå da?" spurte Giimon engstelig. "søke etter deg, hva ellers?!?" svarte Akira og satte seg ved en av de ledige maskinene. Han skrev inn adressen og ventet på at siden skulle gå opp. "du lærer aldri, gjør du vil?" mumlet Giimon. Akira ristet på hodet og skrev inn Gimon. Ingen treff. "hm, det var snålt!" utbrøt han. "din dåsemikkel, du skrev det feil" sutret Giimon. "huh? og hvordan staves det da?" "giimon med to I-er" Akira skrev det inn. ingen treff "og hva skrev jeg galt denne gangen da?" forlangte han å vite. Giimon svarte ikke. Han stirret bare forskrekket på skjermen.

Keiras Pov:
Tupomon klarte etter få minutter vekke Keira. "Velkommen tilbake." Sa Han Blidt. "Din feil" Sutret Keira.
Keira så opp på Alex og Siseja. "Hmm, Gikk jeg glipp av noe?" Hun stirret på de andre og tok den ene hånden igjennom den grønne panneluggen.

Alexs POV:
alex sukket. "Jeg kjenner deg ikke Keira, men du virker utrolig håpløs." Yukemon stirret på Alex 'Når ble alex frekk i kjeften?'

Keiras POV:

keira snøftet, "jada sov med Tupomon i samme seng som deg å opplev det selv, det er ikke lett." Tupomon stirret på Keira. 'Hva sa?'

Alexs POV:
"Unnskyldninger." Sa han stivt og gikk inn for og se om gutten hadde funnet det han skulle se etter. han stirret på skjermen. Yukemon komm etter. "Alex, bli deg selv igjen, jeg bønnfaller deg."


Keiras POV:
Keira gjespet og snudde seg mot Siseja. "Nå hva komm dere frem til, jeg tror jeg ikke fikk det siste med meg." HUn dro fingrene igjennom håret en gang til å smilte uskyldigt til henne.

sisejas pov:

Siseja så bort da Keira smilte til henne. "jeg fortalte ham situasjonen, og nå tror jeg han har gått for å prøve ut selv" sa hun nochalant og plukket opp Sokamon. Hun beit. Siseja stirret på den blødende ekefingeren. "Kom Sokamon, jeg har en munnkurv i sekken" sa hun lavt. Sokamons øyne ble vide av frykt. "nei, ikke det igjen! okey okey! jeg gir opp!" hun prøvde å komme seg løs. "for sent" sa Siseja rolig og gikk inn i klasserommet.
(siseja når hun klikker x] Til og med Sokamon er redd for de situasjonene)

Akiras pov:

Gutten, Alex kom opp bak ham og stirret på skjermen. tjue sekunder etter kom Siseja inn med blødende finger, stivt ansiktsuttrykk og en kavende digimon i armene. Akira glemte et øyeblikk PCskjermen og så på med runde øyne. Siseja gikk bort til sekken sin, fant fram noe som lignet på..... noe, og satte det på digimonen sin. Munnkurv var det tydeligvis. Akira fikk humreanfall et øyeblikk. Hadde den lille hårballen bitt henne igjen? Jenta måtte ha klikka igjen. så konsentrerte han seg om skjermen. "tror du dette har noe å si?" spurte han Alex.

Keiras Pov:
Keira nikket lett da siseja forklarte situasjonen; "jeg fortalte ham situasjonen, og nå tror jeg han har gått for å prøve ut selv"
"Hmm." Sutret Keira. "Hva Hmmm?" Spurte Tupomon enargisk. "Tror du det er ren tilfeldighet?" "Kan Jeg ikke si noe om, høres litt for dårligt til at eksperter tar så feil." "Nei du sier ikke det Tupomon.". Keira flirte så gikk de inn etter Siseja og for og se hvordan det gikk med Gutten.


Alexs Pov:
Alex munn åpnet seg og lukket seg. Åpnet seg og lukket seg igjen. 'Hvorfor er det fire av, 25 nå da, men så mangen, dette måtte jo være en stor feil. De kan ikke lage så mange feil. 1 Var ok. 2 var skeptiskt. 3 var rart og 4 var for mangen' Alex sukket.
"tror du dette har noe å si?" spurte gutten han.
"Definitivt. Vell si det sånn. Hvorfor skal fire av hele skolen ha problemer med det Det var EKSPERTER som hadde søkt igjennom informasjon om digimon dag og natt hørte jeg. For tilfeldigt."
Yukemon nikket "For Rart, og ellers har folk like digimoner, men ingen andre Yukemoner. og Jeg har heller ikke sett din digimon andre plasser" sa han roligt og refererte til Akira.

Akiras pov: (kan ikke skrive fra Siseja.. hun har klikket og tenker ikke x] )

"mmhmm mmhm m hm hm hmmmh mm" kom det fra bak dem så begge skvatt. Akira snudde seg og så Siseja stå bak dem med digimonen i hendene. Det var tydeligvis digimonen som hadde prøvd å snakke... uten hell. "Sokamon sier at det er rart at hun ikke kjenner til noen av digimonene til dere tre, og at det er bare litt FOR unormalt" sa Siseja flatt og.... livløst? hult? nei... ubeskrivelig, men på en måte litt dødt. Øynene hennes var helt ufokuserte og hun hadde ikke gjort noe med den blødende fingeren. det dryppet litt blod på gulvet. Giimon skalv, men Akira ignorerte ham. "så, sokamon altså. er ikke du In-training level? hva er du som baby?" "mhmhhm mhm" kom set fra bak munnkurven. "Daremon" oversatte en følelseløs Siseja og strammet grepet om digimonen så han kunne se tydelig at det gjorde vondt. Akira skrev inn både Sokamon og daremon. ingen treff, ingen treff. så skrev han inn Yukemon og Tuomon. ingen treff "du har rett Alex. dette er bare FOR unormalt." sa han etter hvert.

Keiras Pov:
Hun endte opp bak Akiras data hun og. Ventet og hørte etter på amtalen, for en gangs skyld.
"Tupomon, ikke Tuomon. Og han er babyform." Sa Hun matt. "Og som Alex sier, alt for rart."
'Fy søren, jeg kan se på han nå, snakke til han nå og gjøre hva søren jeg vill, vell overdrivelse men. Jeg EIER' Randt det i hodet hennes.

Alexs Pov:
"For Unormalt." Samtykket han igjen. "jeg søket og på Bupamon, ingenting da heller."
Yukemon så forsiktigt på folket. "Det er akkurat som om dere har noe til felles. Dere fire altså."
Alex så rart på ham. "Bortsett fra dette her har vi ingenting til felles. Håper jeg."
'Håper virkelig ikke de har problemer i familien' Tenkte han.

Akiras pov:

Giimon ristet på hodet. "dere er alle outsidere, er dere ikke?" spurte han. Akira stivnet. det gjorde vel de andre også, ikke at han hadde noe spesiell evne til å lese kroppsspråket. vel... Siseja var stiv allerede, så der var det vel ikke så mye å si? "mhmmm hmhm hmmh hhmmm mmm" kom det fra sokamon. "det er vel noe sannhet i det" oversatte Siseja uten så mye som å blunke... nå har hånden hennes ganske så blodig. Akira stirret på den. Han stirret litt mer. 'bloood' tenkte han og gliste ondt til seg selv.... og så husket han hva de nettop hadde snakket om. "Om dere mener at vi fikk digimon som ingen noen gang har sett før fordi vi har sosiale problemer, så er jeg strengt tatt imot" sa han og og kikket skeptisk på Giimon.