Dødens syv synder og en bil

Keiras Pov:
"EY jeg har ikke sossiale problemer. jeg liker bare ikke folk jeg." Sa hun sutrete. "Og vi har en ting til felles, ikke at dette burde komme fra meg, men kanskje viss vi hadde blitt bedre kjent hadde vi visst om eventuelle andre likheter." 'Jeg suger i forklaringer' tenkte hun fort når hun så mot de andre og ventet på svar. "Eller hva tror dere da?"

Alexs Pov:
"Nei, sossiale problemer er ikke problemet. Men andre ting i personlighet, foreksempel, unormale fra andre. Jeg har ikke mange venner. Vell ingen for og si det sånn. Og Jeg har Aldri sett keira med noen andre. Akira har jeg ikke sett så mye før og Siseja begynte nettopp så jeg vet ikke om de to. Men det gjelder To Ihvertfall. Hva med dere da?"
'Jeg klarer aldri og få noe ut skikkeligt.' han stirret ned på Yukemon. Alex løftet han opp mens han ventet på svar å holdt han der i armene.

Akiras pov:

"der ser du!" utbrøt Akira og slo Giimon i hodet. "nå er du slem igjen!" klynket Giimon med tårer i øynene. "det er da fillen meg ikke mitt problem!" svarte Akira og henvendte seg til de andre igjen. "og for min del tar jeg ikke dette som et tegn fra himmelen på at det er noe spesielt, selv om jeg synes det er rart at det offisielle leksikonet ikke er tilstrekkelig for fire personer som har kjennskap til hvarandre....." han stopet opp og satte opp en grublende mine. "hva sa jeg nå egentlig?" spurte han. "hvor mange ganger har jeg fortalt deg at du skal tenke over hva du sier først, sånn at du ikke bagynner å blable av gårde med ord og begreper du ikke forstår selv?" sutret Giimon. Akira slo ham igjen. "kjeften Giimon! I alle fall, jeg syns dette er rart, men ikke at det gir noen serlig grunn til å bekymre seg eller få falske forhåpninger"avsluttet han. Siseja beveget på seg. Hadde hun blitt sitt normale nervøse selv igjen?
tydeligvis.

Sisejas pov:

Siseja kom plutselig til seg selv. Hun hadde grassat vondt i pekefingeren, Sokamon var kneblet og de stod inne på Datarommet igjen. Hvordan hadde alt det skjedd? Hun tok at munnkurven til Sokamon som hun alltid hadde med seg i sekken i tilfelle Sokamon skulle gå løs på noen. "Puh! trodde aldri jeg skulle få den greia av meg ijgen!" utbrøt Sokamon og pustet lettet ut. "neste gang du prøver å ta den på meg, biter jeg hardt" truet hun. Siseja ignorerte henne og stirret på den blodige fingeren. Det var et dypt sår i den og det børdde friskt. ja, faktisk, da hun så net, var det et bitteliten bam av blod på gulvet. 'søren' tenkte hun, tok fram den allerede brukte våtservietten og røvde å renske det nye såret. Hvorfor skjedde alltid sånne ting hedde?

Keiras Pov:
Keira rynket pannen. Minner svevde i hodet hennes. Biler. Keira fikk et rart annsiktsutrykk som viste mer enn hun mente var nædvendig.
"Hmm. hva?" spurte Tupomon da han så "det" utrykket i fjeset hennes. Keira ristet det av seg og stirrde på Tupomon. "Hva?" Sukket hun. "Du forsvant" stammet Tupomon. "Neida, jeg tenkte bare litt..."
Keira reiste blikket mot Akira, Siseja og Alex. "Unnskyld meg" Sa hun fort. "Jeg trenger luft." Så gikk hun og Tupomon ut i friheten igjen.
"Hva er det keira?" Spurte Tupomon nyskjerrigt. "Jeg bare tenkte på biler." svarte Keira lavt. Tupomon stirret på henne. "KOm vi går inn og muntrer deg opp med de andre. De trenger deg vet du. Hyper liten sokk." Tupomon smilte til Keira.
Keira sukket. "Nei, de trenger seg selv, verken mer eller mindre."


Alexs Pov:
"jeg vill forsikre meg om dette jeg. pf." Sa Alex roligt. Så gikk han og yukemon til en annen data. "Hva skal du?" Spurte Yukemon. "Sende Klagebrev, Mail. Hmpf." Mumlet han.
'Digimon forskere, hvorfor i all verden er det fire digimoner som mangler på sien deres. Har dre glemt dem eller? For og si det sånn, om dere har det, så blir jeg forbanna. Og det liker ikke folk. ~Alex Skytes~'
Yukemon stirret på ham. "Hvordan er du forbanna?" "Det vill du helst ikke vite, hmpf."
Alex gikk og stilte seg bak Akira Igjen. "Javell, Jeg sendte klage brev. Kanskje det er system feil."

sisejas pov:

Keira gikk ut og Alex satte seg vat en annen maskin. Siseja hadde ikke noe bedre å gjøre enn å se hva han skulle. Han sendte et brev til forskerene som drev siden. "Hvordan er du forbanna?" surte Yukemon "Det vill du helst ikke vite, hmpf." svarte Alex før han gikk og stillte seg bak Akira igjen. Akira grev visst og søkte på andre sider etter digimonene deres. Siseja gadd ikke følge etter tilbake igjen, så hun satte seg ved PCen som Alex allerede hadde brukt. Han hadde tydeligvis glemt å skru den av... han hadde til og med ikke gått ut av brukeren. Siseja søkte på Daremon igjen. Ingen treff... men hun la merke til at oppe i hjørnet, viste Ikonet for mail. Hun åpnet mailboksen. Det viste seg at en forsker hadde svart. 'jøss, det var tidlig!' tenkte Siseja overrasket og begynte å lese.
"Kjære Alex Skytes.
Det tynger meg at du må bruke slikt udannet sråk, og at du ikke finner vår informasjonskilder tilstrekkelige for dine behager. Når det gjelder de fire digimonene du nevner, så kan det kansje være en stavefeil (for eksempel at du alltid trykker f i steden for s) eller at disse digimon rett og slett ikke finnes. Vi forskere har jobbet i natt og dag for å samle all data om alle digimon, og det har vi lyktes med. Om du kansje vil fortelle oss hvilke digimon du savner, så skal vi se hva vi kan gjøre.
Ærbødigst hilsen Ørnulf"
Siseja leste gjennom det gijen. Ikke sjangs om at de hadde stvat feil, og enda mindre sjangs at de ikke fantes. det var faktisk et hull i gjæret her...
"hey! du! gutten! Alex! Kom hit! Det er svar!" bjeffet Sokamon før Siseja fikk somlet seg til å hysje litt på henne.

Akiras Pov:

Akira fant ut at han for sikkerhets skyld skulle prøve noen andre sider, bare sånn for å være sikker.... ikke at han trodde dette ver noe særlig spesielt, bare for å sjekke liksom. En etter en forsvant de andre, men etter en stund kom Alex tilbake igjen. "Javell, Jeg sendte klage brev. Kanskje det er system feil." sa han. Akira nikket samtykkende. men han begynte nesten å lure litt nå. uansett hvor han søkte på Giimon, kom det samme svaret. ingen treff. dette var skikkelikt creepy.
bare et minutt etter, hørte han digimonen til Siseja, Sokamon rope: "hey! du! gutten! Alex! Kom hit! Det er svar!" Akira snudde seg spent i stolen og så i retningen stemmen kom fra... hvorfor i allverden reagerte han sånn? han brydde seg jo ikke jo!

Alexs Pov:
Alex stod og stirde på dataen til Akira. Tydeligvis prøvde han andre sider der han kunne søke på digimonen sin. Ingen treff på de sidene heller.
"hey! du! gutten! Alex! Kom hit! Det er svar!"
"Hva?" Utbrøt alex å gikk bort til dataen der Siseja og Sokamon var. Yukemon stirde på skjeremn. Det var roligt i ett minutt før Alex blåste seg opp. "Hmpaff." Mumlet han mens han tok tataturet.
'Vell. Vi Har Da Yukemon, ingen treff noen plass. Tupomon, heller ikke treff. Sokamon. og-
Alex snudde seg mot Akira. "Digimonen din heter?" ropte han ut.



Keiras Pov:
Tupomon stirret på Keira. "Nå går du inn. Vi får jo ikke med oss hva de andre gjør!" . Keira tok mot i seg igjen. Bilene hadde forsvunnet ut av hodet hennes. Heldigvis. PÅ vei inn så hun Siseja og alex ved en Pc og Akira ved en annen. Keira gikk bort til dem og studerte brevet Alex skrev. 'hmm. noen som gjør noe ihvertfall' tenkte hun mens hun gikk til pc'en der Akira satt.
"Gikk jeg glipp av noe?" Spurte Keira Fort.

Akiras pov:

"Gikk jeg glipp av noe?" sa Keira som kom inn igjen. "Giimon.. med to I-er" svarte Akira Alex og xnudde seg mot Keira. "Alex har sendt klagemelding til forskerne, jeg kan ikke finne digimonene på NOEN SOM HELST internettside, Alex har fått svar, Alex svarer igjen" oppsummerte han. "men nå skal jeg se hva professoren svarte" fortsatte han og gitt bort til Alex og Siseja. Siseja hadde garantert gått tilbake til sitt nervøse jeg igjen ja. Han lente seg over skulderen til Alex som satt og skrev og leste hva professor Ørnulf (Akira holdt på å kveles av igjenholdt latter) hadde skrevet. 'Interessangt brev.' tenkte han sarkastisk. 'han høres ut som meg når je glemmer å asse på hva jeg sier'

Alexs Pov:
'Vell. Vi Har Da Yukemon, ingen treff noen plass. Tupomon, heller ikke treff. Sokamon. og Giimon. Ingen av dem noen plass. Vennligst si at dere har lemt dem, for de finnes. de re rett ved oss nå. si ikke prøv dere på den." Alex Skytes.
Alex sendte brevet til Forskerene. "Men hva om de sier de ikke finnes, fantaserer vi alt dette da, pf?"
Alex snudde seg. keira var kommet inn igjen. 'Wow, hun ser trøøt ut ja.stakkars liten'.

Keiras Pov:
"Hme... Kanksje vi skulle skjekke hva de får til svar da?" spurte keira Tupomon. "Jajajaja." Keira gikk mot alex Akira og Siseja. Alle tre like spent på hva svaret ville bli. 'Alex ser ut som en leder.' Keira kvalte en latter og ventet spent hun og på svar. 'Fader, hvorfor må gutter med stil ha effekt poå meg? Nå liker jeg jo plutselig akira og. jeg er gal'

Akiras Pov:

Alex skrev svaret mens Keira kom bort og joinet dem. det var stille en stund.. og ikke lenge etter hadde de fått svar:
"hei gijen Alex.
Nå begynner jeg å bli litt utolmodig her. De fire digimonene du skrev ned, er aldri registrert, altså, så finnes de ikke. Enten så er det stavefeil, eller så driver du med gjøn. Jeg kommer ikke til å hjelpe dere videre, med mindre jeg får bevis om at de fire digimon du snakker om er ekte. Send med et bilde eller et eller annet, ellers så hører du ikke mer fra meg.
erbødigst Ørnulf"
"jeg har kamera!" utbrøt noen og Akira snudde seg. Der stod Siseja med et digitalt kamera i den ene hånden og sekken sin i den andre. "jøsses!" sukket Akira. "hvorfor bærer du med deg allt mulig?"

Alexs Pov:
Det tok ikke lang tid før han fikk svar.
"hei gijen Alex.
Nå begynner jeg å bli litt utolmodig her. De fire digimonene du skrev ned, er aldri registrert, altså, så finnes de ikke. Enten så er det stavefeil, eller så driver du med gjøn. Jeg kommer ikke til å hjelpe dere videre, med mindre jeg får bevis om at de fire digimon du snakker om er ekte. Send med et bilde eller et eller annet, ellers så hører du ikke mer fra meg.
erbødigst Ørnulf"
'Hmm, de vill ikke godta det, rett og slett.'
Alex snudde seg mot folkene. "jeg har kamera!" Utbrøt Siseja som nå hadde et digitalt kamera i hånden. Alex stirret på henne. 'Ja, hva vill de si nå?' rant det igjenom hodet hans. Yukemon så opp på alex med et bekymret utrykk i fjeset.

Keiras Pov:
Alex fikk svar, siseja hadde Kamera og Akira sa en hel haug med ting. Keira gjespet mens hun prøvde og huske hva de sa for noe. HUn stirret på Kameraet. "Vi tar bilde og sende? så får vi svar og de svarer feil igjen.?" Stammet hun Hun så ned i gulvet. 'Hvorfor må alltid mine kommentarer bkli så feil, jaja.' Tupomon stirret på henne. "Cheese." Gliste han.

Akiras pov:
uansett hva de diskuterte, så endte det med at de tok et bilde av digimonene. og mens de ventet på svar, så Akira bekymret på Giimon som var opptatt av å beundre Tupomon. Hva om det faktisk ikke bare var en feil, men at det egentig var noe i dette? Kunne det hende at det holdt å å bli utviklet en ny rase digimon, eller bare noen nye typer? nei, han måtte slutte å tenke sånt.... likevel, det var noe i ham som sa at det var et hull i strutsegjærdet her.. Akira gav seg selv mental juling for å tenke sånt sprøyt. "ugh!" sukket han og ønsket at han aldri hadde gått inn på jentedoen... for en gansk skyld hadde Giimon hatt rett.

Keiras Pov:
BIlde ble tatt og sendt til den "Ørnulf" Mannen og nå ventet de bare på svar. Hmm kanskje jeg trenger litt vann i fjeset for og våkne. Tupomon satt på gulvet og stirret på Keira. Keira reiste seg å gikk ut. Tupomon fulgte etter. Keira gikk inn på doen og lot vannet stå på. "Hva driver du med?" Spurte Tupomon nyskjerrigt. "Jeg skal drukne meg selv." Fleipet hun livligt. Keira tok Hendene unner vannet og samlet opp noe i hendene og slengte det i fjeset hennes. "Awe, så herligt." Mumlet hun etter hvert. "Da er man våken igjen.". Tupomon gliste mens de var på vei tilbake. men de kom aldri helt tilbake fordi gangen ved siden av var overfylt med Drittsekkene i 10'ende klasse. Og de fant ut hun skulle bli plaget i dag.
Vell. Så langt jeg har kommet nå, har jeg ikke kommet før. Rant det rundt i hodet hennes.
"Hey, se det lill gresskarhodet der da, La oss skjære det opp og drikke saften." Flirte 10 klassingene.
Keira bøyde seg straks ned og Løftet opp Tupomon.. MIIIIN freste det rundt i hodet hennes. Hun prøvde og gå fra 10'ende klasse folka, men endte opp med at digimonene deres omringet henne. "For og si det sånn." Mumlet han ene gutten med det idiotiskt svart blonde håret. "Den Digimonen din har vi ikke sett så mangen av, kan vi få ta en titt på den?".
"Ja selvfølgelig får du det, å selvfølgelig får du lov og skjære ham opp." Snerret Keira Sarkastiskt til han. Den kommentaren endte med at Fyren ble drittsur. "Hva sa du?" Skrek han og skulle til og slå til Keira. Keira svelgte klumpen hun hadde i halsen og håpte hun ville kom ilive ut av dette.


Alexs Pov:
Bilde var tatt, sendt og de ventet på svar. En liten stund etter det gikk Keira. 'Vell, vell hun skal sikkert et eller annet som ikke tar så lang tid, for hun er nyskjerrige hun og. så hun kommer tilbake for svaret hun og.' Tenkte han fort. Yukemon stirret på Alex. Og etter en liten stund fikk han Ny-epost merke frem igjen. Nervøst åpnet han Posten og følte nervepirreheten (xD wtf?) rundt seg.
"Kjøre Alex.
Jeg forstår du er sint. Men de digimonene finnes ikke, eller om dere bare fantaserer dem. Dere har sikkert bare manipulert bilde for og stjele en forskers Tid. Neste gang kan dere vell finne et annet offer, jeg kommer ikke til å åpne flere Meldinger fra deg, herr Skytes. Og du trenge4r heller ikke prøve de andre forskerene. Finn noen andre og plag.
erbødigst Ørnulf"
Alex stirret bare på Meldingen.

Akiras Pov:
Alex hadde fått svar, og Akira lente seg over skulderen hans fol å lese den. det tok ikke lang tid, men Akira ble stående og stirreen stund på skjermen. "Drittfugl!" utbrøt han og satte seg ned. det var dråpen. ikke bare hadde dittfuglen kallt akira for en sinnsyk sykopat eller en bråkmaker (ikke serlig langt fra sannheten, men nåja), men han hadde skrevet at Giimon var et påfunn, en fantasifigur. Akira løftet opp den lille hybelkaninen og satte stirret intenst på ham. Helt ekte digimon. Hvordan kunne noen beskylde ham for å være en løgn? "eh... Akira? Hva driver du med? Har vi stirrekonkurranse?" spurte Giimon nervøst. Akura satte ham ned igjen. "Neida, jeg måtte bare forsikre meg om noe" svarte han avvikende mens han fingret med en slangeformet ring han hadde rundt langefingeren. Alex stirret fortsatt på skjermen med et stivt uttrykk. Hadde han kansje tatt svaret like hardt?

Sisejas pov:
Siseja leste raskt igjennom brevet. Ikke at hun hadde forventet noe annet. Sokamon var unik, og sånn var det. Siseja gikk ut i korridoren i retning den veien keira hadde gått. Hun ville vel sikkert også lese svaret. Sokamon hoppet instinktivt etter. De hadde bare rundtet det første hjørnet, da de så Keira. Uheldigvis var ikke Keira den eneste de så. Hun var omringet av en gjeng med digimon og folk... så ut til å være fra 10. klasse. "Den Digimonen din har vi ikke sett så mangen av, kan vi få ta en titt på den?" spurte en av guttene.
"Ja selvfølgelig får du det, å selvfølgelig får du lov og skjære ham opp." Snerret Keira tilbake med en herlig sarkastisk klang i stemmen. Gutten ble mørk i fjeset og rettet seg i ryggen, noe som selvølgelig betydde at han skulle til å slippe en fis.... eller at han var sint. samme effekt hadde det i allefall. "hva sa du?" skrek han.... han var tydeligvis sint... og hevet knyttneven mot Keira.
Siseja handlet instinktivt. hun hadde ubevisst beveget seg nermere og nermere gjengen, og nå var hun bare tre meter ifra. Hun tok to raske sprang og skubbet Keira ut av veien... noe som resulterte i at hun fikk en på tygga selv. Gutten var tydeligvis VELDIG sint. Siseja kjente slaget som om noen skulle ha dengt henne i hodet med en baseballkølle og hun vaklet bakover og fallt på kne. Hun kunne kjenne den søte metalliske smaken av blod, noe som tydet på at hun hadde bitt seg selv. jo, like etter kjente hun at det randt en stripe blod nedover haka. Bak seg hørte hun et voldsomt rabalder og et skrik fra gutten som hadde slått henne, og gjennom smerten skjønte hun at Sokamon hadde gått til angrep.

(Alex sin ble forkortet ned så han får ikke, han har sjokk. xD)

Keiras Pov:
Akkurat når det så ut til at gutten skulle dryle til Keira Hoppet siseja i vegen og dytet Keira bort og fikk dryleren selv. Keira stirret med store øyner på henne. 'auf'. Keira stirret mot der Tupomon hadde stått. Mn han var ikke der. Han var antakeligvis påvei for og angripe Han idioten som slo. Keira stirret på Gutten. Sokamon hadde tydeligvis gått løs på han med tennene. Men hvor var Tupomon. Hun fant han ikke noen plass. 'Han var jo nettopp i hendene mine'. Rant det igjenom hodet hennes. 'Hvor?'.
"Herregud for en liten idiot" Lo den ene guutten. "Herrgud da, sett digimonen hennes fra deg." keira løftet blikket og stirret på hånden til gutten. Jo hva holdt han?. En Digimon, en mini hvit kropp med et digert gresskar hode på Så gikk han rundt med en liten snopekorg.. Keira snurret rundt og stirret på gutten som strevde med og få sokamon av seg. 'Hme, han fortjener den der.' . Keira snudde Seg mot gutten og satte opp det ondeste blikket hun hadde. Digimonen snakket; "Keira, Foolmon her." Ta deg Av Siseja så skal jeg se hva jeg kan gjøre med drittsekker." Keira stirret i sjokk og satte seg ved siseja.
"Du Ok?" spurte hun nyskjerrigt.
Foolmon begynte og finne småting fra korgen sin. Gutten som holdt han stirret på han. "Happy Halloween," Flirte Foolmon og kastet det i fjeset på ham. Det kom et lite smell og Gutten falt om. de andre bare stirret så løp de vekk. Digimonene ders klarte ikke angripe de fulgte bare med på kampen.
Så kom selvfølgelig Læreren.

Akiras pov:
Akira tok et usikkert skritt mot Alex. Var han virkelig i sjokk? Alex bare stirret på skjermen. Akira poket ham. null reaksjon.
"Dette blir gøy!" utbrøt Akira og fant fram en svart sprittusj.

Sisejas pov:
"du ok?" spurte Keira som hadde satt seg ved siden av Siseja. Siseja nikket stumt og tok seg til kinnet med den overbandasjerte høyrehånden sin. hvor mye måtte hun tåle i dag? Hun hørte en hel haug med skriking og løende føtter, og før hun visste ordet av det, var gangen tom igjen. De eneste gjenværende var hun, Keira, Sokamon (som satt og tygget på en blodig sokk) og en digimon som ligner mistenkelig på Tupomon. Siseja kom fram til konlusjonen at Tupomon hadde digimert.... og denne gangen var konlusjonen hennes riktig også... trodde hun i alle fall. Hun dro sokken ut av munnen på Sokamon. Sokamon spyttet da hun innså hva hun egentlig nesten hadde svelget og brakk seg nesten. Siseja kjente at hun selv smilte litt. ikke noe stort glis, bare litt.

Keiras pov:
Keira fant ut at det eneste smarte og gjøre nå var og dra med seg Siseja tilbake til Alex og Akira. Keira dro med seg Siseja opp. Foolmon stirret på Keira. "Fjool." Mumlet han. Keira fikk med seg ordene å rynket pannen. 'det var da vell ikke noe ord? Fjool?'. Og keira var så smart at hun klarte og tenkte på dette for lenge. lenge nok til og høre at friminuttet skulle akuratt til og begynne.
Når endelig Keira og siseja hadde kommet seg tilbake til data rommet stod Akira med en sprit tusj og Alex satt bare og stirret i skjermen. Keira Lo, herregud for en hitler bart Alex hadde nå. og det værste av alt han merket det ikke en gang. (xD)
Resten av dagen gikk ganske så greit helt til de skulle hjem. "Yay," Mumlet keira, "Hjem til seng." Foolmon flirte, "Vell, du kunne jo faktiskt sovet i siste time." Kera sukket. "Jo kanskje det." Når Keira da endelig kom hjem, var det låst. "Jeg er forbannet, ingen ting vill gå min vei." Sukket hun mens hun stirret intenst på døren som om hun håpte den skulle åpne seg av det. Keira Ringte på igjen. 13 gangen denne gangen. Foolmon sukket. "Legg deg og sov her, jeg vekker deg når moren din kommer."



Alexs Pov:
Timene gikk senere og senere og hver gang Yukemon så på han fikk han lo han noe inni sørensens navn. Alex følte det var et eller annet om han. 'hmm'. Så vell når dagen gikk sin vei endte alex opp med og sovne i timen. Ikke normalt, han pleide bare skulke ikke sove. Alex sov godt helt til Yukemon vekket han igjen. "Vi skulle ått hjem for en halvtime siden, men du sov så godt at jeg ikke ville vekke. deg" Flirte Yukemon. "Hmpft." Mumlet Alex. Når de endelig Alex kom hjem. "Hmpf." Sa han høyt. "Okeis," Mumlet faren fra kjøkkenet. Alex gikk inn på rommet sitt og fant straks ut at han ville sove. ikke normalt. men han la seg og sov hele natten.

sisejas pov: Keira dro henne med tilbake til PCrommet, der Akira satt frosset til skjermen, mens Akira stod bøyd over ham med en svart sprittusj i hånda, og eg stort onskapsfullt glis klistret til fjeset. Keira fikk latterkrampe igjen, og Siseja så nå at Alex hadde fått seg bart. 'det kler ham' tenkte hun og plukket opp Sokamon. Hun hadde gått fra å harkebrekke seg til å prøve å bite av seg tunga. Siseja dro henne i øret.... og ble bitt igjen. denne gangen var det lillefingeren. Hun sukket høyt og fant fram noe av førstehjelpen hun alltid måtte ha med seg i tilfelle Sokamon gjorde noe dumt. Klokka ringte og Siseja tok med seg sekken ut. Hun gadd ikke tenke mer over den dumme professoren i dag. Hun hadde allerede vert mer sosial bare i dag enn hunn hadde vert den siste måneden.
Timene gikk lansomt, men Siseja fulgte ikke med. Sokamon var tydeligvis mer påvirket av flyttingen enn Siseja hadde trodd, for hun var sure hele dagen, og da Siseja endelig gikk hjemover, var begge armene bandaskjert til over albuene og hun hadde fått hull i det ene øret. Siseja låste seg inn i den lille leiligheten hun leigde alene og satte seg i den slitte sofaen hun hadde kjøpt brukt. Sokamon satte seg ved siden av og skottet bort på de bandaskjerte armene til Siseja. "sorry for det der" mumlet hun og så brydd bort igjen. "ikke bry deg om det... nei seriøst, glem det!" forlangte siseja og virket like brydd. Hun reiste seg igjen, satte på vannkokeren og fant fram to pakker med HurtigRamen. etter fem minutter satte hun den ene ferdige foran Sokamon, som begynte å gulpe det i seg, og begynte å spise selv. 'god jul' tenkte hun til seg selv.

Akiras Pov:
Akira la tusjen tilbake i lommen og studerte stolt resultatet. han hørte en kjent latterkrampe bak seg og... ja, akkurat som han gjettet. der var Keira tilbake igjen ammen med siseja. Siseja så mer lost ut en noen gang... nesten like mye som Alex akkurat nå, og hun hadde et rødt merke på kinnet. Hadde de slost? Catfight? Akira gliste stort. Definitivt noe han ikke ville gå glipp av. Klokke ringte og siseja tok med seg sekken og gikk ut. et halvt minutt etter gikk Keira også. Akira plystret en dyster melodi. Alex reagerte ikke. Han bare satt der og glodde på skjermen. Akira fant fram noen hårstrikker som lå i glemt-boksten og laget musehaler på Alex. Akira fikk latterkrampe. flere latterhikst senere bestemte han seg for at alt latteren hadde fått ham til å nesten pisse på seg, så han gikk på do. Mens han satt der, fant han faktisk en bås der ingen hadde tagget. Nesten i lykkeekstase fant han fram sin trofaste sprittusj igjen, og der satt han og fant på forskjellige måter å skrive BLOD på i flere timer. til slutt fant han ut at alle hadde gått, så pakket sammen og gikk hjem. Døra var ulåst som vanlig og han kom seg inn uten problemer. Nå kom utfordringen. "AKIRA!!" ropte moren fra stua. Akira gikk inn med tunge skritt. Mora lå på sofaen halvt i koma. Det stod en tom literflaske med tequilaflaske og Akira sukket oppgitt. "gidderu hente en ny flaschte?" snøvlet Mora og fomlet blindt etter sigarettpakken. "nei, vi har gått tom" svarte Akira surt og gikk opp på rommet sitt. Der satt han og studerte D3en sin. Hvorfor hadde ikke Giimon digimert ennå? 'lurer på hva han digimerer til' tenkte Akira og tittet ned i sekken sin der Giimon hadde laget seg en fin seng, og nå lå og snorket. 'hm, kommer han til å bli en slags støvdigimon? Spesialangrep, å gi andre astmaanfall?' grublet han med et lite smil. 'nåja, patamon digimerer jo til angemon, ingen ville trodd det.' tenkte han videre. 'ingen kan vite det før det skjer... eller jeg hadde kunnet vite set om ikke den drittfuggern hadde vert en sånn ignorant idiot.'
Akira lente seg tilbake i stolen. 'får vel bare vente og se'

Keiras Pov:
Keira sov i flere timer. Hun var totalt i Koma. Foolmon våknet i halv fire tiden. Der han så noen gå forbi og bare stirre på Keira. 'Noe er i veien' mumlet han til seg selv 'Moren til Keira pleier aldri være senere enn halv tolv på kvelden, men det er i helgene. Hun burde vært her.' Foolmon sukket. "Jeg kjeder meg" Mumlet han.
Politibetjent Murwaka begynte og få vondt i bena, Hvorfor måtte han alltid gå lengst? Endelig kom han frem til det huset der damen hadde død bodde. Han stirret ned på bakken. Der lå en Jente og sov. Hun hadde brunt hår og grønn pannelugg. Ville han gjette riktig var hun omtrent 10 eller 11 år. (>_>) Han stirret for og se om det var noen likhet mellom den døde damen og Jenta. Vell det var ikke vits i å prøve en gang. Damen var jo bare rene blodbadet på ett par ben. ........Men bena lignet. Digimonen hans, koromon sukket. "Ikke sånn ekkel mann tenking igjen, MurWaka?" Murwaka ristet vett i seg og så ned på Foolmon.
"Jeg tar beskjeder, om det er nødvendigt." Sa Foolmon stolt. "Vell jeg tror du bare kan vekke henne for meg, hun der 10' åringen." Svarte Politibetjenten Fort. Foolmon stirret. "Vell, du kan gi beskjeden til meg, hun der våkner ikke før hun våkner. Det er like umuligt å vekke henne som det er å få alt rett på alle prøver i skolen. OOG For siste gang! Hun er fjorten." Svarte Foolmon surt. "Ingen er så perfekte. Ikke lur meg din Halloween Digimontingtang." Mumlet Muruwaka.
Foolmon så surt på han. "Vell, du kan si dette til den mini fjortissen din, Moren hennes er dauv!" Foolmon stirret i bakken. 'Jeg visste noe var gale'. Koromon stirret på Muruwaki, "Vær snille mot dem din, din, din, din, din, din Gris."
Det endte med at Muruwaki tingen og Koromon gikk i full krangel og Foolmon bare stirret i bakken. 'Jeg vill ikke si det til henne en gang, vi får ha en god tur i morgen på skolen. YAY. ugh, så kan man si det.' Det virket som en god lan i hodet hans helt til Keira våknet.
"Awe, Sov jeg lenge?" Mumlet hun. "Hva tror du?" flirte Foolmon tilbake. "Hme, så mor kom ikke hjem.?" Spurte hun nyskjerrigt. "Nei" Mumlet Foolmon. "La oss gå på skolen, jeg tror læreren sa vi skulle gjøre noe spesielt i dag siden 10'ende har sånn eksamen prøve ting tang." "Yay, det vill si noe kjedeligt" Mumlet hun tilbake mens de gikk på vei mot skolen. Til slutt endte de begg opp på badet og fiksaet Håret til keira. OG andre ting som toalett besøk, noe keira ikke hadde hatt på lenge. Keira gikk inn til timen da hun støtte på Alex i gangen.
"Hv-vordan har du det?" Spurte han forsiktigt og stirret på henne. "Huh?, Skulle det vært en grunn til at jeg ikke skulle ha det fint?" Flirte hun og gikk inn og satte seg på sin faste plass ved viduet.

Alexs Pov:
Alex sov helt ttil altfor lenge. Yukemon stirret på han. 'Hm, det er ikke normalt han å sove, og ihvertfall ikke så lenge..' rant det i hodet til Yukemon. Alex begynte og grynte. "Våken tornerose?" Spurte Yukemon glad. "Pff." Mumlet Alex. "Awe, så snilt sagt jeg er glad i deg og." . Alex gned seg i øynene, Hadde han sovet hele natten?. NO WAY. han kunne ikke ha gjort det. "Hva er klokka Yukemon?" Mumlet han trøtt. "Halv seks." Halv seks? ... Alex stirre i hendene sine. dette var for unormlt han.
Alex endte opp på badet og fant nye klær. Selvfølgelig svarte. Alex gikk ut og begynte å spise. Yukemon satte på Tv'en som normalt han fikk alltid med seg nyhetene på denne tiden. Til og med foreldrene til alex var vandt med det.
"Bilulykke der en dame død, Arianna Lidle. Bilen som kjørte i bilen var tom da vi kom tilåstedet. Vi tror kanskje personen har stukket av. Foreløpigt har vi ikke annet bevis enn det at det er et haug med fingeravtrykk, men ingen av dem har blitt identifisert enda. Jobber med saken enda. " Messet det fra nyhetene.
"Heter Ikke Keira ett eller annet Lidle?" Spurte Yukemon nyskjerrigt. Alex løftet på skuldrene som svar. "Vell, jeg syntes du skal snakke med henne om det isåfall." mumlet Yukemon. "Nei, er du gal. Hmpf. Jeg er forsiktig med hva jeg sier ikke noe annet, så håper vi det bare var tilfeldighet. Alex avsluttet måltidet fant frem sekken sin. "Pff, ha hmpf. " Sa Alex Høyt. Alex gikk ikke før han hørte det normale gryntet fra soverommet til foreldrene.
Han endte opp på skolen som normalt, altor tidligt. Jeg får vell vente til hun kommer. tenkte han fort. Han ventet i en time.
Hun kom nedover gangen, Alex visste ikke hva han skulle si så han tok den normale. "Hv-vordan har du det?" Stammet han. 'Søren, stamming nå? Om det var moren hennes føler jeg så fælt for henne.' rant det i hodet hans. "Huh?, Skulle det vært en grunn til at jeg ikke skulle ha det fint?" Flirte hun og gikk inn i klassrommet sitt. "Hmm." Mumlet Alex. Yukemon stirret på han. "Så du hvordan Tupomon så ut?" "Pf.ja." Mumlet alex igjen. De begynte og gå inn i klasserommet og satte seg nedi sitt vanilge hjørne og fortsatte samtalen sin. "Om han har digimert skal jeg grine." "Hah, lykke til" Flirte Alex tilbake.
"Roligt i klassen, elever." Sa læreren høyt. " Å nei" mumlet Yukemon "Nå får vi vite den onde sannheten.
"Hør godt etter, folk i C-klassen får ikke vite dette. Men oom dere kunne være greie med Keira idag for hun har hatt et tap i familien. så ikke plag henne uten grunn. Ok?"
Alex sukket. 'Søren jeg må spille følsom i dag, være snill. Huff.'

Sisejas pov:
Siseja voknet av at Sokamon bet henne i storetåa. se stirret surt på hverandre en stund, før siseja satte seg opp og grep noen plaster. "du vet, før eller siden kommer du til å ta livet av meg" Sutret Siseja og rensket litt blod av foten. "hey, jeg kan ikke noe for det. instinkt" svarte sokamon tonløst og slikket seg om munnen. "for noe sprøyt. når begynte instinkt å inkludere tygging av føtter for å vekke partnere?" siseja stirret misfornøyd på noen blodflekker på lakenet. Nok et laken ødelakt. hun brukte jo sørenmegs mer penger på nytt sengetøy enn på mat. Hun sukket og dekket det til med en flik av dyna. 'sånn, nå fins den ikke' tenkte hun og gikk inn på det knøttlille badet. Hun tok av seg den altfortstore t-skjorta hun alltid sov med og begynte å ta av de blodflekkede bandasjene fra i går. Sokamon satte seg oppå den lille krakken. Siseja studerte armene og hendene. Hun smilte fornøyd. nesten alt hadde grodd i løpet av natten. Det var bare flaks at hun healet så raskt. Hadde noen andre hatt Sokamon som partner digimon, hadde de blitt tygget i fillebiter i løpet av den første uka. Siseja husket hvor sta Daremon hadde vert i begynnelsen. Hun fikk jo ikke en gang lov til å løfte henne opp en gang uten å bli lemlestet.
Siseja tok en dusj, kledde på seg og stappet noen nye ruller med bandasje i sekken. Noe sa henne at hun kom til å trenge dem like mye i dag som i går. Hun tok et eple som hun bet i, før hun låste seg ut av leiligheten og ruslet i vei til skolen.
Da hun kom inn i klasserommet, satte hun seg på den samme plassen som hun hadde blitt dirigert til i går, og håpet på at den som måtte sitte ved siden av henne, var en a-sosial person. Hun hadde ikke tenkt tanken før Keira ruslet forbi i halvsøvne og satte seg ved siden av henne uten å ense henne. Siseja sukket lydløst og lettet. Da var den faren overstått.
"Ok, unger, som dere vet, så skal vi på utflukt i dag. 10ene klasse har eksamen, og vi har for få lærere til å drive med vanlig skole" messet læreren fra bak kateteret. Siseja spisset ørene. Utflukt? Det var lenge siden. Den forrige skolen hadde hatt anti-utflukt-regler, og.. ja... hun lurte på hvor de skulle.

akiras pov:
Akira gjorde sitt vanlige. Han forsov seg, kledde på seg i halvsøvne og ignorerte giimons kommentarer om at dette ville ha dårlig utslag på vitnemålet hans. Han tok en pakke ukokte nudler til frokost og stjal litt penger fra matkrokka til å kjøpe seg en god lunch på McDonalds. Han forlot huset før noen hadde våknet fra den berusede tilstanden foreldrene hans så ofte befant seg i, og trasket i retning skolebygningen. Hvorfor han i det hele tatt gadd å gå på skolen, hadde han ikke peiling på. Han skulket jo alle timene! hm, kansje han faktisk skulle gå denne gangen, det skulle visst skje noe i dag. Han gikk med litt ustødige skritt til B-rommet. Dette var vel første gangen han hadde gått til en time, siden juletider i 8-ende.
Akira åpnet døren til klasserommet. Timen hadde begynt for lengst, så all oppmerksomjet ble rettet mot ham. Læreren, en kvinne tidlig i trettiårene som Akira aldri hadde sett før (ikke at han egentlig kjente NOEN av lærerne) så forskende på ham. "skal du være her?" spurte hun inntrengende. akira tenkte fort. "dare for i dag, skal liksom prøve meg" sa han og gikk mot den eneste ledige plassen... og oppdaget at Alex av alle personer satt rett ved siden av. De så ufortsående på hverandre en stund, før Akira ga opp og satte seg. Når hadde de begynt å gå i samme klasse? Kansje han rett og slett bare hadde møtt opp til for få timer til å ane hvem som liksom var klassekameratene sine. han så ned på Giimon som hilste entusiastisk på Yukemon.

Keiras Pov:
Keira satt å stirret ut vinduet. Halv sov, selvfølgelig. Det var ikke annet hun gjorde i timene.
"Ok, unger, som dere vet, så skal vi på utflukt i dag. 10ene klasse har eksamen, og vi har for få lærere til å drive med vanlig skole" Messet læreren. Keira våknet til. 'Utflukt?, øh, er de syke?' "Vi skal til Digiverdenen på Piknik. Det blir rett og slett en dag med bare sosailt samvær. Spørsmå?" spurte læreren høyt. Keira Rakk opp hånden og Foolmon fikk sjokk. Det var første gang siden førte klasse. (xD, soving ja?) "Ja keiranna?". "Keira" Hisset Keira. "Vell jeg lurte på hvilke klasser som skal reise.." "9A, 9B og 9C. Resten har lærere." "ah". mumlet Keira. "Vell er dere klare folk, Vi tar et friminutt mens jeg snakker med Lærerene i A og B klassen før vi reiser. 10 minutter."
keira fant ut at den beste måten og komme seg i form var og sove. så hun sovnet på sin normale plass. Foolmon stirret på henne. "Noen ganger kan du være SÅÅÅ kjedelig." Sutret han og stirret på Siseja og Sokamon.

Alexs Pov:
Læreren messet i vei om at vi skulle til digiverden. Alex klarte ikke følge så mye med. men han prøvte. Han var faktiskt trøøtt. Akkurat da læreren sa hun skulle ut og snakke med lærerene i A og C klassen. Da Akira komm inn. 'Går han i denne klassen?'. fikk alex sjokk. Vell. den eneste ledige plassen i hele klasserommet var ved siden av ham så Akira ble sikkert tvunget av noe overnaturligt til å sette seg der. Yukemon gliste og hilste på Giimon mens læreren gikk ut.
"Hmpf." Mumlet Alex. 'Søren, jeg er for trøtt akkurat nå ti og si noe spesielt.'

sisejas pov:
siseja stirret ut i luften mens hun ventet på at de ti minuttene med dødtid skulle gå over. Det kom en jente bort til henne og prøvde å si et eller annet, men hun gadd ikke høre etter. Hun satt der og kjente ordene synke inn. De skulle til Digiverden. Siseja ble nesten spent. Hun hadde aldri vert i digiverden, og Sokamon hadde ikke vert serlig pratsom på det punktet. Læreren kom inn igjen, og han hadde med seg en bærbar PC som han satte fra seg på kateteret. Alle begynte å stimle i den retningen. "alle på en rekke her! huske å få med dere digimonene!" sa læreren og holdt fram D3en sin foran PCen. "Åpne digiport!" sa han, og tok et skritt til siden. Så begynte folk å forsvinne inn i skjermen, en etter en, alle med digimonene sine i hendene. Siseja reiste seg og stilte seg bakerst i køen. hun passet på at sekken satt godt på ryggen, og fant fram hennes egen D3. Sokamon hoppet opp på toppen av sekken. "dette blir interessangt" sa hun, ironisk nokk, uinteressert. Køen minsket etter hvert, og snart var det Sisejas tur. Hun kopierte hva de andre hadde gjort og holdt D3en sin foran PCen. Alt ble et stort hvitt lys, og hun følte det som å snurre rundt og rundt i en virvelvind. Plutselig stoppet snurringa og hun kunne kjenne gress under føttene. Siseja åpnet øynene hun instinktivt hadde knepen igjen og gispet etter pusten. De stod i den stor grønn dal, ulik noe hun hade sett før. "ikke must pusten, det er ikke så utrolig!" kommenterte en ukjent, og allikevel kjent stemme fra knehøyde. Siseja så ned og så en svart katteliknende digimon med to haler. "og hvem er du?" spurte Siseja. Digimonen stirret irritert opp på henne. "Itaramon" svarte den...hun surt. "jeg tror du kjenner meg bedre som Sokamon aka, din partner" Siseka stirret sjokkert. Sokamon hadde digimert! Siseja satte seg på huk. "tja, nå ser du i alle fall mer elegant ut" sa hun og smilte.

Akiras pov:
Akira holdt på å bli het psyca ut. Det var så lenge siden han hadde sittet i et klasserom under en time at han følte det som om han hadde klaustofobi. Giimon prøvde tappert å muntre ham opp, men det gikk ganske dårlig. Hvorfor hadde han i det hele tatt gått inn i dette rommet til å begynne med? Han visste jo at han ikke hørte hjemme her.
Læreren kom inn igjen med en bærbar PC. hun satte den fra seg på kateteret og åpnet digiporten. Alle i klassen stillte seg plikktskyldig i en kø, og forsvant inn i digiverden. Akira hadde vert der mange ganger før (helst når han ikke hadde mer å tagge på) så hade opperasjonen var blitt en vane. Før han visste ordet av det stod han i den grønne dalen skolen allrid brukte til utfluktene sine. Akira sukket lettet. Klaustofobianfallet hadde gått over. lutselig la han merke til at det ikke var en hybelkanin han holdt i hendene, men en stor skjelldekket ting med noe av fjær. Akira slapp den i sjokk. "au!" sa den. "hva i?" stotret Akira. Tingen så opp. Det var en digimon. Den lignet på en kort slange med bein og vinger. "hva skulle der være godt for?" mumlet den surt? Akira forble i den samme sjokkerte stillingen i noen sekunder før han la to og to sammen. "Giimon?" spurte han engstelig. "Tamaramon nå" svarte den, fortsatt surt. Akire begynte å le. han hadde aldri forventet at Giimon skulle digimere til noe som ikke hadde med støv eller ull å gjøre. "hva du ler av?" spurte Tamaramon. "at jeg ikke har astmaanfall" svarte Akira gjennom latteren. Tamaramon så bare rart på ham.

Keiras Pov:
Keira våknet til da læreren kom inn med bærbar pc. han åpnet digiporten og folk hoppet inni verdenen. Keira så smart som hun var, stilte seg bakerst. 'yay, ugh'. mumlet hun til seg selv. så tok hun frem D3en sin og holdt den fram. Sekunder etterpå landet hun på hodet i en gressdal. "Mwauf." sa hun høyt. Keira riste seg og stirret på der Foolmon hadde vært. men der var ikke han, men en Digimon med gresskarhode, øks på toppen. og lang hvit kropp med en grønn kappe. "Tada." Utbrøt han. Keira bare stirret. "Kjenner du meg ikke igjen?" Flirte han. "HVA har du gjort med Tupo- Jeg mener Foolmon.?". Keira holdt på å klikke. (xD). "Jeg er den samme, Da-ha. Jeg bare digimerte. Keira studerte han. "Pumpkinmon, jeg være."......... Keira stirret enda mer. "Skal vi plage noen?" Spurte Pumpkinmon fort. "JA!, jeg har fått en digimon med smak." Utbrøt Keira Glad. "Jaja, ikke ta det sånn jeg er fortsatt den samme." " Ser ikke ut som det. Da-ha"... Pumpkinmon stirret surt på henne, det varte ikke lenge før smilet kom frem. "Du vet at plaging er en god ting?" "Hadde det ikke vært en god ting burde ikke du vært min digimon" Flirte Keira.
Keira og Pumpkinmon løp mot læreren. Læreren snudde seg og så uforståeligt på dem. Så kastet keira pumpkinmon på han og løp han ned. Pumpkinmon flirte og Keira hadde totalt Latterannfall.



Alexs Pov:
Læreren kom inn med data, bærbar. Hun åpnet digiverden og en etter en forsvant inn. Til slutt var det hans egen tur. Dette her hadde han gjort så utallige mange ganger att han husket5 ikke en gang hvordan det så ut inne i digiverden. Alex tok frem D3en sin og holdt den mot pc'en. Han og Yukemon svevde innover og landet perfekt på den grønne dal lignendes tingen. "Alexa, hvordan har du det?" Flirte en digimon. Alex studerte digimonen. Den var i hendene hans og der burde Yukemon vært så han kom frem til det at Yukemon hadde digimert. "Digimering, Yukemon?" Spurte alex mens han fant seg et godt tre der han satte seg til rette. "Japp. Xenemon her." Smilte han. "Hyggelig og møte deg og. Hmpf" Mumlet alex. Før han lukket øynene og sovnet igjen. Xenemon stirret på Alex. "Du er syk." Utbrøt han. "hva sa de?" Hylte Alex fra sin normalt avslappendes stilling. "Du studerte meg ikke en gang" Sa Xenemon såret. Alex fikk vell gjøre det da. Han studerte Xenemon..... Han var ganske så enkelt bygd. Stort hode og X'er som øyne. enkelt nok. Alex lukket øynene igjen mens Xenemon la seg ned og slappet av han og.

Akiras pov:
Akira så seg rundt. de var ganske mange i dalen nå. 3 klasser, minst. Han la raskt merke til Keira som løp rundt omkring med noe som lignet på et fugleskremsel. Tupomon måtte ha digimert han også. Han fikk også øye på Alex, som lente seg til et tre, med en rar grå digimon ved sida av seg. Plutselig slo det ham. Alle de folkene han ikke kjente, hadde bare baby-digimon og In-training. Han så på Tamaramon igjen, deretter på digimonene som før hadde vert Yukemon og Tupomon. Han så seg igjen rundt, Alle de andres digimon hadde ikkje forandret seg i det heletett. Han fikk øye på Siseja, som satt på huk forann en kattelignende digimon, og konkluderte raskt at det måtte tidligere ha vert Sokamon. Nok en gang så han ned på Tamaramon. Det var ingen tvil om at dette var rookie-form. hadde han gått rett fra baby til rookie? Han hadde vert i digiverden manga ganger før uten at det hadde påvirket Giimon. Hvorfor nå? og hvorfor hadde akkurat det samme skjedd med de tre andre, akkurat de samme tre som også hadde fått beskjed av drittfuggern at digimonen deres bare var photoshopped? dette begynte å lukte ugler i mosen. Akira begynte å rusle mot Siseja, og Tamaramon fulgte automatisk etter.
"sååå, tidligere Sokamon, hva heter du nå da?" spurte han kattedigimonen.

sisejas pov:
Akira kom ruslende bort til dem med en rar slangelignende digimon i hælene. Giimon hadde tydeligvis digimert han også. "sååå, tidligere Sokamon, hva heter du nå da?" spurte han Itaramon. Hun freste tilbake. Siseja så unnskyldene opp. "Itaramon" svarte hun for digimonen sin. "og han der da?" spurte hun usikkert og så på slangetingen med vinger. "Tamaramon" svarte den.

Alexs Pov:
Alex Åpnet øynene igjen etter et par minutter. "Awe så deiligt og være helt utkvilt." Mumlet han til Xenemon. Xenemon stirret på ham. "Du burde gå og fortelle Siseja og Akira hva som skjedde med Moren til Keira.".. "Ja jeg vet," Svarte Alex roligt. Alex reiste seg og gikk langsomt til Akira og siseja, Xenemon hakk i hælene hans igjen.
"Ehrm, Har dere sett nyhetene i det siste?" Spurte han forsiktigt. Han stirret på dem, Det var tydeligt at det ikke bare var hans digimon som hadde digimert. akira sin var en stor Slange aktig ting med vinger og Siseja sin var en kattelignendes ting. Xenemon gliste. Selvfølgelig var ikke det det fineste gliset du ville finne men bedre enn det Alex hadde. Han Klarte ikke vente lenge før han brøt ut. "Moren til Keira er dø." Han ropte ikke men mer bare som et utbrudd. "Hun døde i natt" Sa Han og stirret ned i bakken.


Keiras Pov:
Keira og Pumpkinmon hadde det moro med og løpe ned folk. Keira stoppet plutselig opp. Hun stirret mot de 3 adnre som hun hadde blitt "Kjent" med i går. De stod og snakket. 'Jaja var det noe viktig de ville ha meg med på ville det vært annerledes.' Tenkte hun fort. Så kom den blondeste Jenta i klassen bort til Keira. 'Gå vekk'
tenkte Keira hysterisk. Pumpkinmon stilte seg automatiskt foran Keira.
"Jeg kondolerer." Sa hun stivt. Keira stirret. "Å, Har alle hjerne cellene dine død sånn at du må få meg til og si unnskyld?". "Nei er du dum? Jeg Kondolerer for tapet ditt i natt." Sa hun stivt. "Hvilket tap, jeg kan ikke huske og ha tapt noe." Mumlet keira. "Awe" Sa jenta mens tårene rant hos henne. "Du spiller tapper, Stå på". Så gikk hun. Keira stod stiv og lurte på hva som akkurat hadde skjedd. "Øh?" Spurte hun Pumpkinmon fort mens en ny elev kom bort. Etter fem minutter var hele a og B klassen rundt henne omtrent og ba om unnskyldning. Keira fikk nok og fant seg til rette med og Kaste møkkbomber på dem sånnat de gikk vekk. Hun freste, "De folka der plager vettet av meg noen ganger." Pumpkinmon så surt på dem. "Ja, plagsomme." Keira fant frem en blyant så skrev hun på hånden sin 'R.I.P. Hjerne celler.' Pumpkinmon fikk latterhiskt så lå de der begge to og lo.
Keira reiste seg forsiktigt da læreren kom komt henne.
"Frølen Lidle. Jeg vill gjerne si det at jeg er lei for tapet ditt. Jeg kondolerer." sa han stivt. "Kondomerer?" Spurte Keira Pumpkinmon. Pumpkinon falt ut i latterannfall og Læreren stirret bare stivt på dem før han gikk bort. "Hva Kondolerer alle om?" "Vell, du ser jeg vet ikke." Mumlet Pumpkinmon.
"Vell, skal vi gå bort til Siseja og Flokken hennes. "Ja" Sa Keira forsiktigt. Så gikk hun og Pumpkinmon mot de andre. Pumpkinmon hadde hørt halveis hva de andre snakket om. "Knaksje det ikke var så god idée. Vi kan heller bare løpe bort en plass og ha det gøy." "Ja, høres greit ut det." Mumlet hun. Så endte keira og Pumpkinmon opp med og løpe rundt i små ringer. På hverandre og andre ting. Helt Ute fra det resten av verden visste.

Sisejas pov:
"Moren til Keira er dø." sa Alex høyt. "Hun døde i natt"
Siseja stirret sjokkert på ham, og kjente en stor klump samle seg i magen og panikken steg. Hun skottet bort på Keira som satt og lo seg i hel sammen med den tidligere Foolmon. hun slappet av igjen og snudde seg tilbake til Alex. "Jeg tror ikke på seg" Sa hun kort og begynte å rusle i retning Keira. i samme øyeblikk spratt keira opp og løp innover i skogen. Siseja og Itaramon fulgte taust etter.

Akiras pov
Da siseja hadde gått tenkte Akira mer over saken. At Keira oppførte seg så livlig, kunne bare bety en ting. Det hadde vert lett å komme over... "det må i alle fall ha vert en lykkelig død" mumlet han til Akira, før han begynte å studere digimonen hans. "og hva heter du nå da?" spurte han.

Alexs Pov:
"Xenemon," Svarte Xenemon stolt. Alex stirret etter Siseja og Keira. "De kan ha tatt feil navn, men det var slik det var. Jaja." Han stirret ned på Akira sin digimon. "Hvem du være da?" Spurte han nyskjeriigt. Xenemon stirret i gresset. 'Keira sin mor kunne ikke være død, ville hun ikke vært i begravelse.?'


Keiras Pov:
Keira og Pumpkinmon gikk lengre og lengre inn i skogen. "Hva nå?" Spurte Keira. Pumpkinmon stirret på henne. " det er noe du må vite om i natt. En ond mann kom." Keira levde seg inn i historien som om det skulle vært en spøkelseshistorie. "og Han villa ha bena dine." Keira stirret rart på Pumpkinmon. "Men jeg sa de var mine (xD) Så stakk han." Keira falt om i latteranfall. "Og det dro du meg helt ut her for og si?" Lo hun høyt. "Japp" GListe Pumpkinmon. "Kan vi gå tilbake da og se hva de andre gjør for noe da?". "Ja med glede." Gliste Pumpkinmon. "Ehrm, et spørsmål. Pumpkinmon om du kan ikke annet en og glise. Pumpkinmon svarte med den styggeste grimasen hun noen gang hadde sett. "Javell" Flirte hun. De begynte og gå og selvfølgelig siden Keira ikke likte lange veier. tok de en 'Snarvei' Igjenom en busk. Og det førte til At Keira falt så lang hun var og fikk øye på Siseja. "Ohayo" Gliste Keira mens hun prøvde og komme seg, noe som var umuligt.