Dødens syv synder og en bil

Alexs Pov:
Alex som hadde lagt seg til rette på bakken begynte og bli utålmodig. UTÅLMODIG?! Hva feilte det han i dag.... Han var tydeligvis syk. SYK?!? han pleide da aldri være syk.... Jaja en gang måtte vell være den første hos han og.
Alex reiste seg forsiktigt. Xenemon studerte han og skulle akkurat til å slenge en kommentar til ham men så hvor hvit i anisktet han var og lot være.
Så gikk han den Veien Akira hadde gått for å finne Keira og Siseja.
Da Han endelig kom fram, stod Akira og sutret. Ikke det at han ville vite hva han sutret for. Siseja var forskrekket, bokstaveligtalt. Og Keira lå på bakken... Ja hun bare lå der.
"Hmpf.." Mumlet han å gikk bort til de andre. "Hva har skjedd her da?, det ut som, ehrm, alle har problemer med noe."

Keiras Pov. (Hun får ikke, Muwahaha. hun sover så jeg gidder ikke.)

sisejas pov:

"har ikke du munnkurv til den tingen der?" spurte akira og pekte på Itaramon. hun ristet på hodet. hun hadde jo munnkurv til henne, men bare tanken på den kunne få digimonen tin å gå amokk. "men... um... jeg har førstehjelpsutstyr" mumlet hun og fant fram noe pyrisept og en bandasje. Alex stumlet fram. "Hmpf.." Mumlet han å gikk bort til de andre. "Hva har skjedd her da?, det ut som, ehrm, alle har problemer med noe."

Akiras pov: Alex snek seg plutselig inn i bildet. typpisk ham, skulle alltid ha spotlighten. "Hmpf.." Mumlet han å gikk bort til de andre. "Hva har skjedd her da?, det ut som, ehrm, alle har problemer med noe." akira snøftet. "Det eneste jeg har problemer med, er at jeg ikke blør lenger! har du sett noe så irriterende?" han rakte fram hånden og lot Siseja bandaskjere den. mangelen på blod gjorde ham irritert. ikke bare det, men dittverstemareritt satt bare en meter bortenfor og slikket seg rundt munnen. HAN ville slikke seg rundt munnen som følge av at han hadde drukket blod! "dette begynner jeg å bli lei av" mumlet han. "skal vi ikke dra hjem snart?" Sisjea hvitnet plutselig. "eh... uhm.... jo, de reiser akkurat nå. vi skulle bare hente dere." mumlet hun. "endelig!" jublet akira og hoppet i været. "hva er det vi venter på? de andre reiser jo fra oss!"

Alexs Pov.
Sånn endte det opp med at Alex, Akira og Siseja beveget seg ut fra skogen og mot der de skulle.
Alex som visste det var litt for roligt forundret seg om hva som kunne mangle. 'Jeg vet vi glemte noe, jeg vet det. men jg kan ikke komme på hva det er.'
Alex så ned på Xenemon, Xenemon smilte ufølsomt tilbake så fortsatte alex videre. 'Jeg er sikkert bare for omtenksom, vi har ikke glemt noe'. Så smilte han litt for seg selv da han endelig kom frem til Tv'n, der klassen stod.

(Keiras is Sleeping. Z_z)
Keiras Pov.
Keira sov. Pumpkinmon som hadde sovnet ved siden av henne hadde en rar drøm om at Alex og resten av folket kom til å glemme at de var der, helt uten videre. Merkelige ting.

Akiras pov:
Gjengen gikk mot samlingsplassen. Ut av skogen og mot de store flokkene med galne unger. "Du?" sa plutselig misfostered. "Hva?" gryntet Akira tilbake. "Tror du at jeg må gå tilbake til Giimon når vi kommer tilbake til menneskeverden?" spurte han uskyldig. "Det tviler jeg på. men in-training formen din er et stort muligens" svarte Akira og så på at Tamaramon hang skuffet med hodet. "Men jeg liker denne formen" Mumlet han. "så du liker å se ut som et missfoster?" Spurte Akira overrasket. Snåle ting. "eeh..... vel, jeg har jo vinger, da!" "Og har du noen gang prøvd å se om du i det hele tatt kan fly?" "nei" "så prøv da!" Tamaramon stanset opp litt, og beveget feblisk på vingene. etter litt fomlig, ble den rare ristingen til noe som minnet mer om flaksing. Og han lettet to centimeter fra bakken. Deretter sank han ned igjen med et anstrangt sukk. "Trenger trening" mumlet Akira og begynte å gå igjen. Han var nå bak de to andre.... og han var bakest. noe her stemte ikke. det var som om....
"HELSIKKE! VI GLEMTE KEIRA!" skrek han ut og slo seg selv i pannen.

Keira is sleeping. x]


Alexs Pov:
Siseja som tydeligvis bare gikk og tenkte så ganske så kjedelig ut der hun gikk. Akira som hadde en samtale med digimonen sin virket ganske så irritert for noe, snåle ting. Og aselv ja, han diskutrte alt og ingenting med seg selv. 'For en gjeng' tenkte han for seg selv før han kastet blikket mot Xenemon. så kom han akkurat på hva de hadde glemt. 'keira' forundret han seg..... pg rette tter han hadde tenkt denne tanken ropte Akira ut: "HELSIKKE! VI GLEMTE KEIRA!"..
Alex så fabrilsk ned i bakken. 'Keira, keira, keira..... hvorfor sovnet du?' klagte han til seg selv.
så snudde han seg mot Akira og siseja. "På tide å hente henne?" mumlet han usikkert. Xenemon stirret på Alex.
"ER VI DA ALLE KOMMET!?" ropte læreren ut.
"Nei sensei." Ropte Xenemon tilbake "Keira er ikke her, vi, ehm, hun stakk av. skal vi lete etter henne?" ... Læreren gikk mot den "galne gjengen med Akira, siseja og alex nå. Alex stirret i bakken. Læreren gransket blikkene deres. "Vi går nå, jeg lar datan stå på på skolen så finner dere henne så fort som muligt, så kan dere også hilse fra meg til henne at hun har gjennsitting i 2 uker." .... "hmpf." Mumlet Alex.
Læreren gikk til de andre i klassen og en av en etter dem forsvant inni tv'n. alex sukket så lot han blikket vandr opp mot de andre. Xenemon som tydeligvis visste hva Alex lurte på stamte i: "Så, da er det på tide med tilbakeveien for å finne Keira da. FREMAD MARSJ!"

Akras pov: '
"Så, da er det på tide med tilbakeveien for å finne Keira da. FREMAD MARSJ!" insisterte læreren. Akira hadde lyst til å slå til'n, men da fikk han mest sannsynlig bare vond i neven, så det var vel ikke verdt det. Med et høyt grettent sukk tok Akira helomvending og gikk tilbake til stedet der de hadde etterlatt den fordømte Keira. han skulle personlig kverke henne. Tamaramon, Siseja og dittverstemareritt fulgte etter.

Sisejas pov:
Siseja konsentrerte seg om å bevege beina i samme retning som de andre gikk, og ignorerte allt annet. derfor tenkte hun ikke noe over det, da de tok helomvending og gikk tilbake samme retning som de hadde kommet fra.

Keiras Pov:
Pumpkinmon som våknet til sto og poket keira. Når hun endelig kom seg på beina begynte hun å se etter hvor folket var. ... 'eh, var de ikke her for et par sekunder siden.'.. keira vurderte hvilken vei de måtte vært så smarte å gå. ... "Hadde jeg vært Alex hadde jeg satt meg ned. Hadde jeg vært siseja hadde jeg nok funnet noe å spise. Og Akira da hadde jeg gått lengre inn i skogen, tror jeg.".. Pumpkinmon stirret rart på Keira. "Jaha?" Mumlet han. "JA!" Storgliste hun. "Innover i skogen. Vent på meg folket!" Så løp hun og Pumpkinmon lengre inn i skogen på jakt etter "folket".


Alexs Pov:
"Gjengen" gikk innover dypere og dypere i skogen helt til de kom frem til "Samlings plassen".... Alex stirrde i bakken.Keira hadde tydeligvis tatt seg annledningen til å stikke av. TYPISKT! dette var helt hans dag. 'Ja om jeg skulle ha tenkt som Keira ville jeg...... øh....... .... ...... ... Tenker hun i dt hele tatt?' Alex gransket hodet sitt etter en løsning, men siden det var umuligt ga han opp og stirrde mot Akira og siseja. "Hmpf." Mumlet han. Xenemon stirret rart på Alex. "Ja... Hvor har den "Ungen" tat veien henne?" Mumlet han. ... .. . Xenemon løftet blikket mot de andre. .. "Ut på tur aldri sur." Fleipte han til de som han trodde var sure. Vel, Alex var ihvertfall sur.

Akiras pov:
Akira begynte å bli lei av allt dette. og det betydde bare en ting. Han ignorerte hva de andre to fjolsene gjorde akkurat da, grep armen til Alex (Sisejas arm hadde han allerede et så godt grep om at underbevisstheten hans lurte på hvorfor hun ikke skrek i smerte) og dro dem av gårde i den mest irriterende retningen. For allt han visste, MÅTE Keira være i denne retningen. "Du holder på å miste det" hørte han Misfosteret sukke like bak ham.

Keiras Pov;
Keira stønnet, ikke normalt henne så noe måtte være galt, ihvertfall for henne. Pumpkinmon stirret opp mot den grønn-panneluggede-partneren sin. Og Keira Stønnet igjen. Pumpkinmon begynte å fundere på om hun hadde hørt det greiene om moren, men hvordan skulle hun ha hørt det? Nei det var bedre å aste fra seg den tanken med en gang.
"Om jeg bare hadde hatt litt mat, Pumpkinmon" Stønnet hun. Pumpkinmon pustet lettet ut, så det var problemet ja.
"Vi skal jo sikkert snart tilbake til skolen" Mumlet pumpkinmon, "så fort vi finner de andre så kan vi gå hjem å få mat."
Keira gliste, nå var hun plutselig hyper? Pumpkinmon forstod seg mindre og mindre på den grønn-panneluggede-partneren sin mens de løp enda lengre innover i skogen.


Alexs Pov:
Alex som hadde fått armen sin dratt med etter en nokså sur Akira, mumlet ett eller annet. Ingen hørte det, heldigvis for han. Ikke det at han sa noe annet en 'Hmpf' da, men man kan jo en gnag i blant høre feil, .... en gang i blant ja.
Alex sukket og prøvde og henvende seg til den løpendes Xenemonen som prøvde å holde følge. Xenemon stirret tamt på han med x øyene sine, ikke så uskyldigt, men Alex visste at det var hans "Ikke-se-på-meg-"-blikk. Alex sukket nok en gang og mumlet lavt igjen. "hmpf."

Sisejas POV:
Siseja kjente at hun holdt på å miste blodet i fingrene, og det ble ikke bedre da Akira igjen strammet grepet rundt armen hennes og drog henne videre. Siseja bet i seg ubehagen, og minnet seg selv på at dette var ingen ting i forhold til når Itaramon bestemte seg for å bruke henne som tyggeleke. Akira bet henne i det minste ikke til blods. Ikke ennå i hvert fall. Så Siseja holdt munn og fulgte stille etter, mens hun ignorerte en viss høyt protesterende digimon.


Akiras POV:
Han hadde ikke trampet av gårde lenge, før han følte irritasjonen stige. 'jeg må være nær målet' tenkte han, og snart kunne han høre fjern prating. Han gjenkjente stemmen som Gresskarmannen og satte opp farten. Han hadde aldri trodd hans evne til å finne det mest irriterende individet i en viss radius, og så utnytte det til sin fordel, kunne brukes på denne måten. 'hah! jeg er en levende Idiot-detektor!' triumferte den delen av hjernen hans som ennå ikke var helt sur, men resten ba den øyeblikkelig om å holde kjeft.
Da Keira og hennes gresskarkledde digimon kom til syne, ble det enda klarere hvor sinnsforvirrede de måtte være. Keira mumlet noe om mat, og Gresskarmannen svarte noe om skole. Og så gliste Keira som en hjernedød tomsing og begynte å subbe av gårde i samme retning som de allerede hadde gått i. altså så langt vekk ifra samlingsplassen som de kunne komme. "DITT NAUT" Utbrøt Akira frustrert.

Alexs Pov:
Alex sukket, Keira hadde tydeligvis ikke hørt den rare guttens frustrerte rop. Typisk, og midt oppi alt dette kunne han ha vært hjemme og sovet, Livet er tydeligvis urettferdigt, tenkte han før han sendte et trøtt fjes mot Xenemon.


Keiras Pov:
Keira ble mer og mer hyper for hvert sekund, hvorfor visste hun ikke men man hadde mistanke om at mat hadde en liten finger med i spillet. Pumpkinmon stoppet opp og keira klarte å snu hodet, men løpingen stoppet hun ikke med, ikke før hun løp på et tre. Keira som hadde deist i bakken ved dette treet sendte det et dødensblikk og startet straks og slå det. uten nytte ga hun opp og sendte treet det siste drependes blikket før hun snudde seg mot Pumpkinmon.
"Jeg tror jeg hørte Akira." Mumlet han. Keira gliste, "Du hørte bare feil, kom, maten venter". Så tok de til fart igjen lenger inn i skogen.