Dødens syv synder og en bil

Akiras pov:
"Tamaramon" svarte Tamaramon raskt. det var tyselig hen begynte å bli lei den nye navnevekslingen. Akira begynte å bli lei av å snakke om døden, og hvis moren til keira hadde dødd en så lykkelig død, tvilte han på at det var særlig mye blod involvert heller. Han begynte å gå i samme retning som siseja og keira hadde fursvunnet, noe som førte til at Alex ble stående igjen alene.

Sisejas pov:
"ohayo" kom det lystig fra til høyre for Siseja et sted. Hun bråsnudde seg, og fikk øye på Keira som lå langflat på bakken. Siseja sukket, og hvelp henne å komme seg opp. Itaramon studerte digimonen hennes en stund. "du ser kjent ut" sa hun lavt etter en stund. "puppetmon, eller puninmon eller noe i den duren"

Alexs Pov:
Alex studerte akira han stod der og tenkte antakeligvis. Så gikk han og i retning Der Keira og Siseja hadde forsvunner. "Vi kommer til og ende opp der uansett" Mumlet Xenemon. "Neh," Stammet Alex. "Jeg trenger hvile". Xenemon stirret rart på han. "IGJEN?". "Ja sa alex fort mens han la seg ned ved treet sitt og studerte noen ting. som tydeligvis hang i treet.
Etter en liten stund gikk han lei. SÅ gikk han og Xenemon etter Akira. "Ikke noe bedre og gjøre" Mumlet alex til Xenemon som enda stirret rart på ham.

Keiras Pov:
Siseja Hjalp Henne opp av busken og Keira bukket takk.
"du ser kjent ut" sa digimonen til Siseja "puppetmon, eller puninmon eller noe i den duren" . Pumpkinmon sukket. "Jeg er. TatataDAAA.-" Keira klarte ikke og la være så hun lagte trommevirvel midt i setningen hans. "Pumpkinmon" Gliste han. til en uforståendes Siseja og Itaramon. Keira våknet til og lo. "Alex og Akira er henne?" Spurte hun Pumpkinmon. "Vi henter dem så kan man plage alle med skummel historie." Keira flirte. "MM, God idée." .... "Piknik" sa keira høyt mens Magen hennes rumlet. "aaaaw." Mumlet hun og la seg på magen for og få det til og forsvinne.

Sisejas pov:
siseja sukket og lot seg bli dratt av gårde av Keira. Langt inn i skogen. Vekk fra de andre.... hun følte seg litt lettet over at hun slapp resten av skolen, men tanken på å være alene med Keira gav henne frysninger. De stoppet da de kom inn i en lysning. "Piknik!" erklærte Keira jublende, og bare to sekunder etter rumlet magen hennes høyt. "aww" sa hun og tok seg til magen. Siseja satte seg oppgitt ned og tok av seg sekken. hun hadde tydeligvis blitt nesten like sulten av all tullinga til Keira og Pumpkinmon. etter å ha gravd litt, tok hun frem en termos og to pakker hurtigramen. hun fyllte dem med glovarmt vann fra termosen og satte den ene foran Itaramon. Så la hun termosen tibake i sekken, fant et par med spisepinner og et eple. Eplet kastet hun til keira, so tydeligvis ikke hadde med seg noe mat. "itadakimasu" sa itaramon og begynte å gulpe i seg den halvferdige ramenen.

Akiras pov:
akira ble lei av å gå i samme retningen uten å finne dem... så hen begynte å gå baklengs i samme retning uten å finne dem i stedet. Tamaramon så på ham. "jeg kommer aldri til å fortså deg" sa han oppgitt og snuste i slufta. "vent litt!" utbrøt han og sniffet litt mer. Akira stoppet opp med et spørrende blikk. "jeg lukter Ramen" svarte Tamaramon til blikket, og begynte å gå i retning nesa. Akira fulgte etter. og ikke lenge etter, fant de Siseja og Keira i en lysning. Siseja og Itaramon satt på bakken med hver deres pakke med hurtigramen. Keira så ut til at hun stirret på et eple. "tja, dette ver en uventet scene" mumlet Akira til tamaramon, og gikk ut i lysningen. "Piknik? trodde dere hadde gått dere vill jeg." sa han høyt.

Keiras Pov.
Siseja fant frem mat og Keira klarte ikke la være og stirre. Pumpkinmon kvelte en latter. Keira så ikke smart ut. Siseja kastet et eple til Keira. Keira tok imot eplet og stirret på det. "Mat." Mumlet hun fornøyd. Keira klarte ikke la være men måtte stirre intenst på eplet for og være sikker på om det var ekte eller om dette bare var en del av et ondt marerit som tilbød henne mat som forsvant når hun skulle spise det. Eller kanske det at Siseja tilbød henne mat var uakseptabelt når det gjaldt gudenes tanker. Hvem vet andre en gudene. Hun så for seg selv som rene lykke pillen der hun satt og skulle spise det så omsorgsfulle eplet som ville slukke tørsten hennes. TØRSTEN?!? hva var det hun tenkte med i dag da? ......."Piknik? trodde dere hadde gått dere vill jeg." sa Akira høyt og tydeligt. Keira hoppet da Akira snakket og mistet "lykke" eplet sitt in i busken en plass der hun befant seg selv. Keira rullet seg rundt på magen...... "Eplet..." mumle hun trist...... Keira reiste seg og snudde seg mot Akira..... "DINDINDINDINDINDINDIDNIDNMAIS" ....sa hun såret. "Det var eplet mitt".... Pumpkinmon klarte ikke holde seg lengre enn og falle i latterkick. "Se se Keikei.2 Mumlet Han. Keira snudde seg. EPLET! han holdt eplet i hånden sin. "Jeg være så snill og få?" Spurte keira uskyldigt ...... "Nei" flirte Pumpkinmon og kastet det til Akira. Keira falt i bakken.... "aweeeeeee" Sutret hun mens hun fant frem en stein og moste den mot magen.


Alexs Pov:
"Alex. Nå har du gått deg vill." Mumlet Xenemon. Alex svarte med det normale "Pft." Xenemon sukket. "Nå vill vi aldri komme oss ut herifra" Sutret Xenemon "VI er forTAPT!" ...... Alex sukket. "Fortapt du, jeg går skogstur og det er alltid et lys en plass." "Jeg vill ikke se lyset." Alex sukket igjen. "Jeg ser lyset alex!" skrek Xenemon. Alex flirte. "Ja jeg vedder på at vi er døde nå eller hva tror du?" Xenemon sukket. "Du gir meg Frysninger Alex." Alex sukket. 'Hvem var så dum at de trodde på han i utgangspunktet.?'
"DINDINDINDINDINDINDIDNIDNMAIS" . Ropte en kjent stemme fra der "Lyset" var. ,,, "Var ikke det Keira?" mumlet Xenemon skremt. Alex flirte. "Ja kanskje hun ere død." "Neeeeeeei" Skrek Xenemon og løp ut i "lyset der De andre var. Jeg lever mumlet han. Alex kom gåndes etter. "Hmpf." Mumlet han. Siseja satt og spiste. Keira bønnfalte digimonen sin om noe og Akira bare stod der med et eple i hendene. 'For en gjeng' mumlet han til seg selv mens han satte seg ned og fant frem maten sin.

Akiras pov:
Akira grep panisk tak i eplet som kom susende i vill fart rett mot hans mer edle deler og stirret surt på digimonen til Keira, som nå hadde fått latteranfall. Keira lå sammenkrøpet på bakken med en stein presset mot magen. 'hva i allverden feiler det deg?' tenkte han så intenst han kunne til henne mens han ubevisst tok en bit av eplet. 'hm.. godt eple' tenkte han og tok en bit til. Så la han plutselig merke til at noen var bak ham og han snurret rundt. Og der satt Alex i gresset, helt avslappet, og holdt på å finne fram mat han også. Akira tok enda en bit av eplet. God ting han hadde dette eplet. I dag hadde han jo hatt planer om å kjøpe noe på McDonalds i storefri, og ikke hatt med niste. Nytteløst med penger i denne ødemarka. Akira stirret på det halvspiste eplet. hvorfor hadde han følelsen av han hadde glet noe? ÅJO! Han tok et ar skritt bort til Keira på bakken. "jeg Kondomerer" sa han med et glis til henne. hapy død, eller trist død, man måtte vel så lov til å slå en liten vits om det?

Sisejas pov: Akira og Alex hadde dukket opp, og Keira hadde kranglet med pumpkinmon om eplet. Det hadde til slutt havnet i hendene på Akira som fornøyd stod og tygget på det. Ikke at hun egentlig fulgte med, men det var litt kjedelig å stirre nedi en kopp med ramen hele dan. Akira gikk bort til Keira "jeg kondomerer" sa han høyt med eg drag av smerte over ansiktet... eller ver det et glis? vankelig å vite. vent litt! kondomerer? ikke kondolerer? hadde siseja lest feil alle disse årene? mulig det.
hun måtte oppdatere ordboka si når hun kom hjem.

Keiras Pov:
.........Ikke bare det at Akira hadde tatt en bit av eplet hennes og stod der og gliste. han tok en til bit og så endte han opp med og spise på det. ........ Keira fant frem stienen og skulle til og kaste den mot Akira da han plutselig sa med en latterful stemme; "jeg Kondomerer". Keira stirret ondt på han. ...Han kondomerer? var ikke det hennes ord. "Aweeeeeeeee." Sutret hun der nede på bakken. 'Alt skal vist gå i veien for meg i dag.' .. Keira reiste seg paniskt fort og så surt mot Akira, Keira fant ut at den beste løsningen var kamp. (>_>) Så hun hoppet på ryggen hans sån at han skulle deise i bakken. Uheldigvis skjedde ikke det. "Wha.... Du spiste eplet mitt og du brukte mitt missforståendes ord når læreren prøvde og si meg noe viktigt.!" hylte hun. "Jeg vill ha eplet som jeg fikk av Siseja tilbake." Vrælte hun og rev Akira i Håret. Keira stoppet etter ikke så lenge. "Forresten Akira, er deette din Naturlige Farge?" Hun stirret på det svarte og hvite håret og hadde helt glemt hvorfor hun hadde hopt på ham i førstepunktet. Pumpkinmon flirte 'Keira har visst mistet fatningen igjen. Huff huff.'


Alexs Pov:
Alex fant frem sin normale matpakke med skiver. Han satte straks i gang og spise en av dem. Og fant frem et grønt eple til Xenemon. Keira hadde gått løs på Akira hun satt på ryggen hans og rev han i håret. Var hun blitt gal?. så stoppet hun plutselig og spurte han om det var hans normale hårfarge. Hva søren? Hun måtte ha gått helt fra vettet.. Alex lo en liten stum latter. Xenemon kvalte en latter han og. så satt de der taust og ventet på neste taxi. (xD). Nei, neste, ehrm..... telefon?.... Nei nå visste han hva de ventet på. Neste time . (xD)

akiras pov:
Keira klikket på ham. hva hadde han gjort? Akira hadde jo bare komt med den vanlige vitsen! Hun skrek noe som lignet på fornermelser og hopet hå ham... og begynte å rive hem i håret. "NEI! Ikke håret!" skrek han ut med et glis. Han hadde alltid hatt lyst til å si det. det var verdt smerten i hodebunnen. Sørens. hvorfor var han utstyrt med hårskjærhet? hadde himmelen vert imot ham fra fødselen av? vel, når han tenkte seg om, så var ikke det så usannsynlig. Hele verden hadde jo allerede vert imot ham, og han tippet at når himmelen først hatet noen, varte det veldig lenge.... nåja, tilbake til den rivende smerten i hodebunnen.
Keia stoppet plutselig å dra. "Forresten Akira, er deette din Naturlige Farge?" spurte hun, og akira fant ut at det var en god sjanse til å kaste henne av seg.
"når du spør så, ja. det er naturlig. Ikke aner jeg hvorfor, men det ser ut til at det også er en forbannelse fra himmelen." sa han pompøst. han kunne se på keira at hun ikke forstod en ord av hva han hadde sagt... bortsett fra at han var født med frisyren til ei ku, og at det ikke gikk av i vask. Akira sukket. nok en forbannelse fra ovenifra. Han kikket på klokka. de hadde vert her halvannen time allerede. hvor i allverden hadde tiden blitt av? Hadde de ikka bare stådt og gått i sånn ca. et kvarter? Hadde det skjedd noe som han hadde glemt i ettertiden? BEGYNTE HAN Å BLI SENIL?...... hen begynte å bli virkelig lei av disse forbannelsene. Skulle nesten trodd han var en slags forbannelsesmagnet... som en chickmagnet, bareat han tiltrakk seg dårlige ting, som ikke var posetivt opphissende å fingre med.... awe, all pain, no gain.... OG NÅ HADDE HAN BEGYNT Å DISKUTERE OG FORKLARE TING TIL SEG SELV! Akira sukket igjen. Enten så var det en ny forbannelse, eller så begynte han å plage vettet av seg selv.... det førtse var det mest sannsynlige. Akira. Plage vettet av seg selv? Tite trolig.

Keiras Pov:
Mens Keira ventet på svar fra akira ristet han henne av seg. Keira falt i bakken. ikke hardt nok til og merke det en gang. "når du spør så, ja. det er naturlig. Ikke aner jeg hvorfor, men det ser ut til at det også er en forbannelse fra himmelen." svarte han roligt. Keira stirret på han. Keira stirret rart på ham. ..........'hva søren sa han Gave fra himmelen.' keira stirret rart ned i bakken. hun såg forsiktigt opp mot Akira igjen- Han stod helt rolig. ...Rart..... Magen til Keira Rumlet igjen... "Aweeeeeeeeeeeeee" ...mumlet hun og falt ned i bakken. Keira løftet seg opp. 'hvorfor henger jeg rundt med folk som er kjedelige.' mumlet hun til seg selv. Keira lukkte øynene og åpnet dem panisk opp. 'Var det bare meg eller var det et eple' mumlet hun til seg selv. Og det var det. satt ikke digimonen til Alex med et nydeligt matfult godt fristendes eple?..... Nei det var bare en banan. Keira sukket. "Hvorfor er verden så ond?" mumlet hun. Hun så bort på Xenemon igjen. 'Hey vent litt, det er et eple, et grønt eple'. Keira ble dobbelt så sulten akkurat da Xenemon skulle til og spise det. Keira løp bort til han og tok eplet ut av hendene hans akkurat da han skulle til og tygge av en bit. Keira gliste til seg selv. "Muwhuhahuahkukuhahu." . Lo hun. "Jeg er så ond." flirte hun til seg selv mens hun tok en bit av eplet. Så løp hun bort dit Siseja satt og gjemte seg bak henne. "Takk for eplet" Mumlet hun i øret hennes. Keira satte tennene i eplet på ny og følte at sulten forsvant bit etter bit. Til slutt var hun mett og eplet var borte.


Alexs Pov:
Keira og Akira slttet plutselig sin store "Catfight" og Keira falt i bakken rumlendes.
....Huff, jeg hater og være sulten selv.. Xenemon ser ikke sulten ut i det hele tatt, kanskje jeg skulle gitt eplet til henne isteden. Alex fikk ikke med seg alt som skjedde. men det han fikk med seg at Keira plutselig stod ved Xenemon og grabde eplet hans akkurat da han skulle til og tygge over. "Muwhuhahuahkukuhahu." lo hun. For en rar latter, vent litt er hun ikke rar hele jenta da?.
"Hey gi eplet tilbake." Mumlet Xenemon. Keira gikk tydeligvis og gjemte seg bak siseja. 'for en feiging.' tenkte Alex fort. 'jeg som faktiskt tenkte på og gi henne mat men hun syjal den, det gjør jo ikke situasjonen bedre. Jeg må vist misslike henne fra nå av.' Han stirret på Keira som Gliste frem bak fra ryggen til Siseja. Han stirret surt mot henne. 'bah, jeg klarer ikke misslike henne uansett, hun har sin egen personlighet, hun er rar. Hvem missliker rare folk? Nei ikke vet jeg. Hmm. hva burde jeg si. værsågod eller hva fader gjorde du det for. kanskje jeg får høre historien hennes om hvorfor hun er så sulten?. nei det hørtes bare dumt ut. Ellers, nei, jeg spør. så kan jeg og spør om hva moren heter. "Ariana Lidle" Ligner på Keiranna. .......Nei jeg har ikke peiling på navn. det var sikkert ren tillfeldighet. skal jeg spør?... Nei..... '
Alex løftet blikket mot de andre. "Pffja. Hvordan ewr familiene deres.?" Spurte han klart nok til at de fleste skulle få det med seg. 'jaja, kanskje får noe ut av det.'

sisejas pov:
"Takk for eplet" mumlet plutelig noen i øret hennes. Hørtes ut som akira... nei, Keira... de to navnene var så like at man lett ble forvirret. Siseja ignererte henne, og hørte etterhvert knaskelydet bak seg før altså betydde at Keira VIRKELIG satte pris på eplet. Det var stille en stund.. utenåm knaskelydene da... og så spurte Alex plutselig: "Pffja. Hvordan er familiene deres.?" Siseja krympet seg og satte ramenruppe i halsen. Itaramon hveste høyt på Alex mens Siseja prøvte å hoste opp det som hadde forsvunnet ned feil rør. Etter et kort hosteanfall, la siseja hånden over munnen på itaramon for å få henne til å slutte... noe som nok en gang førte til at hun ble bitt. Denne gangen måtte hun bite tennene sammen i smerte. mellom Sokamon og Itaramon var det tydeligvis stor forskjell på kjevemuskler og hoggtenner. Itaramon slapp raskt taket og så bort, nesten litt angrende. Siseja gransket ringefingeren sin, og gjennom alt bloden som pumpet friskt ut, kunne hun se litt av det hvite beinet. Ugh! Mens hun lappet sammen fingeren sin igjen, kom hun igjen på hva Alex hadde spurt om, og sjønte at de andre ventet på svar fra akkurat henne, pga. reaksjonen hennes. "jeg vill helst ikke tenke på det" mumlet hun og såg bort.

Akiras pov:
"Pffja. Hvordan ewr familiene deres.?" spurte Alex etter en stund. sp skjedde noe raskt. Akira kjente at han ble anspendt, og Siseja fikk hosteanfall... pluss at Itaramon freste som en.... katt.... en illsint en... på Alex. Siseja la hånden over munnen hennes, tydeligvis for å få henne til å holde opp, men det resulterte i blod. 'BLOOOOD!' tenkte Akira entusiastisk, og gliste internt til seg selv. Han ventet på enforklaring på Sisejas reaksjon. Etter en liten stund så det ut til at hun la merke til det og så skremt bort. "Jeg vil helst ikke tenke på det" mumlet hun lavt... og... sårt? Akira sjønte raskt at han ikke ville få noe utav henne. "ok, da kan jeg gå først da" sa han, for å liksom trekke oppmerksomheten bort fra den stakkars blodpølen av en jente. "la meg se, hvor skal jeg begynne" mumlet han, helst til seg selv. "ok, jeg har to Det ondeste mellom Himmel og Jord og en eldre søster. Søstera mi, er arbeidslaus og lever på et lån. Pluss at hun tror at hun skal bli en berømt sangskriver en dag, men hun rimer Vogge med Legge, noe som ikke viser serlige gode utsikter. Mora mi, er sexterapaut og wannabe hippie. Faren min en ukjent professjonell gitarist, men ligger sånn hallvegs på soffaen hele da'n i fylla... det samme gjør forresten morra mi også, bare at hun blander det ofte med litt hasjrøyking. ja, det er altså min familie, alle som vil si at de er sørenmeg så teita, bare sett i gang, og jeg skal være heeelt enig." avsluttet han med et unnskyldende glis. "neste?" spurte han og sår forventende på Alex.

Alexs Pov:
Digimonen til Siseja freste mot Alex. Alex så bekymret mot den. "jeg vill helst ikke tenke på det" Mumlet Siseja. 'Jøss, jeg som trodde de skulle snakke ut om noe istedenfor stillhet. Jeg er eid. (-.-)'
Akira svarte åpent ut om foreldrene og søsteren. Alex stride i bakken. 'Var dette et sårt punkt for de fleste?'.
"Vell, mine Det ondeste mellom Himmel og Jord hater meg på en slags måte. Mor og far mener jeg har et meningsløst liv og at stilen min suger. Ellers så merker de ikke noen spesiell forskjell om jeg er der eller ikke er der." Han sa det med en slags type svakhet i stemmen. 'Sårer det meg også nå at familien min er som den er? aw, jeg blir påvirke av folk rundt meg. Jaja, jeg overlver nok.'
"Du da Keeir-ra?" Stammet han. 'hvorfor stamme nå?' "Hvordan er familien din da?'



Keiras Pov:
Keira rynket pannen da Itaramon freste mot Alex av spørsmålet. Akira svarte utfyllendes og Alex hadde selv problemer i familien. ....."Jeg har ...... altså... Akira." Utbrøt hun fort. "Jeg tror ikke på deg med håret dit. Keira reiste seg. "Jeg vill ha bevis for håret ditt. jeg tipper det er Farga, og hvordan i helsike er det normalt å ha to farger?" Keira stirret mot han. 'Flott klarte jeg unngå pining nå?' mumlet det i hodet hennes. ' jaja, fra nå av, en gang må jeg jho fortelle om det. Fortelle om det eneste som har skjedd i mitt ellers så kjedelige liv. vell, biler er jo skumle. NEINEINEINEI,. ikke bil tenking nå, nå er det hår,.' Pumpkinmon stirret rart på keira. 'Hun oppfører seg som en voksen mann jo. (O___o)'

akiras pov:
"Jeg har ...... altså... Akira! Jeg tror ikke på deg med håret din. Jeg vill ha bevis for håret ditt. jeg tipper det er Farga, og hvordan i helsike er det normalt å ha to farger?" Keira stirret på ham. Akira tok et ufrivillig skritt bakover og skar en grimase.... nåja, kunne da i det minste ha det litt gøy når hun først spurte så inntrengende bare for å håpløst unngå sine egne problemer. Akira bøyde seg helt inntil Keira. "jo, jeg har bevis jeg. Tør du kreve beviset nå, eller vil du vente til en bedre anledning?" spurte han lavt med ond inntrengende stemme. Så ut til å skremme vannet av henne. Stakkars jente. Ikke helt hjal det vel at han hadde blodrøde linser på seg i seg heller. Akira gliste ondt og trakk seg unna igjen.

Sisejas pov:
Siseja strevde nytteløst med bandasjen. Dette var det dypeste bittet Itaramon hadde gitt henne til nå, og blodet ville liksom ikke stoppe. Itaramon så bekymret på henne. "du burde kansje vaske det litt" sa hun. "jeg hører en bekk omtrent hunre og femti meter i den retningen" Itaramon nikket med hodet i en retning bak Keira. ".. og vannet her i digiverden er omtrent alltis så rent som det går ann å få det" avsluttet hun. Siseja nikket, reiste seg, og stok med seg sekken i retning Itaramon hadde nikket. Hun lot de adre stå igjen i lysningen, inkludert Itaramon som ennå ikke ver ferdig med å nyte ramenen sin.
Itaramon hadde hatt rett, da Siseja hadde gått omtrent det hun trodde var huntre og førtitre meter holdt hun på å snuble i en bekk. og joda, vannet var så klart og rent som en kunne få det. Siseja vasket såret i ro og mak, og omtrent et kvarter etter, begynte hun å gå tilbake til lysningen.

Akiras pov:
Akira fikk på en eller annen måte med seg ven hviskende samtalen mellom Siseja og Itaramon, og nikket anerkjennede da Siseja reiste seg og forlot lysningen. det han ikke hadde forventet var at med en gang Siseja var utenfor hørevidde, snudde Itaramon seg som dem med et alvorlig blikk. "ok, jeg vet at Siseja ikke ville likt det om hun fikk vite at jeg fortalte dere dette, men jeg har en følelse om at saken kommer til å komme opp igjen, så bare for å spare henne for flere sånne situasjoner, så forteller jeg dette raskt og smertefritt for henne." sa Digimonen raskt. Akira sente seg. nå kom det tydeligvis noe viktig. Itaramon pustet dypt inn.. det skulle visst være en kunst pause.. før hun sa det. "Begge Sisejas Det ondeste mellom Himmel og Jord ble myrdet rett foran øynene hennes. De ble pint ihel av en gal seriemorder som gikk rundt løs med en negleklipper. Det skjedde for omtrent seks år siden, og hun var enebarn, så nå lever hun alene(vel, jeg er jo selvsagt der, men det teller ikke)." hun pustet igjen. Denne katta likte å ta kunstpauser... lignet litt på hitler. Han kunne jo noen ganger ta kunstpauset på hele tre minutter midt i en tale. Hun fortsatt igjen. "nå som dere vet dette, ikke bring op temaet igjen, og ikke spør mer om relaterte ting. fortått?" avsluttet hun trengt og Akira ble stående halvt i sjokk.

Keiras Pov:
Akira lente seg inntill Keira. "jo, jeg har bevis jeg. Tør du kreve beviset nå, eller vil du vente til en bedre anledning?" spurte han lavt med ond inntrengende stemme. 'øhh.' ..... Keira falt i bakken. 'hva var det han sa for noe sa?' Pumpkinmon som hadde fått med seg hele episoden flirte. 'Bevis, hvor skulle han ha det ifra.' Keira undret seg noen sekunder på dette mens Akira trakk seg tilbake igjen. 'Han er så gaaal.' flirte hun til seg selv mens hun reiste seg gikk Siseja hadde gått, antakeligvis for og vaske såretsom Itaramon hadde gitt henne. Keira så langt etter henne. 'Hun virker så skjenert'
Itaramon begynte plutselig og snakke om Foreldrene til Siseja. "Begge Sisejas Det ondeste mellom Himmel og Jord ble myrdet rett foran øynene hennes. De ble pint ihel av en gal seriemorder som gikk rundt løs med en negleklipper."
"Auch" mumlet Keira mens fult av biler kjørte rundt i hodet hennes. 'Derfor hun er så rolig..... Bilen førte til forskjellige frustreringer i hodet hennes. og hun endte opp å se hele episoden med faren og hun på motorveien. ... Keira falt i bakken midt i 'Flashbacket' . Bilen kjørte nærmere og nærmere akkurat som den skulle til og treffe henne. Et lite sekund når bilen var helt nærme svingde den små mye den kunne vekk fra henne og hele resten av bilen men så snudde bilen litt igjen akkurat som om den ikke avlydde rattet så endte den opp med og krasje akkurat der hånden til keira var og der faren satt og kjørte. Faren ble midlertidigt slengt i vinduet og Keira hørte den lyden hun fryktet mest naken hans knakk. . Hånden til keira endte opp blodig og hun fant frem til døren der hun åpnet den og løp langt bort. Hun husket det som om det hadde vært i går ja. Keira våknet til igjen og så ned på hånden sin. Arret som gikk fra toppen av langefingeren ned til slutten av håndledet . Keira sukket. Pumpkinmon så bekymret på henne, "Biler?" Spurte han lavt. Keira nikket kort. "Du går bort herifra og er borte en liten stund så skal jeg forklare bilene og så kan du bare ha en Pause." Mumlet han lavt til henne igjen. Keira reiste seg og gikk lengre innover i skogen.


Alexs Pov:
Alex satt bare stille og tenkte. 'Sisejas Det ondeste mellom Himmel og Jord drept, myrdet av en mann med negleklipper. Vell stakars og rett foran øynene hennes. Huff, hun må ikke ha det bra når hun tenker på det. Hmpf jeg er glad mine Det ondeste mellom Himmel og Jord fortsatt lever. Vell det hadde ikke vært stor forskjell på om de var døde. Men at foreldrene hans skulle bli myrdet rett foran øynene på ham. Utenkeligt.'
Så skjedde det rare, Keira falt i bakken... Pumpkinmon gjorde ingenting han bare stirret på henne til hun ble seg selv igjen så gikk hun. 'var det noe gale med henne?'.
Alex stirret ned i bakken. Han og Akira hadde ikke hatt problemer med og snakke om familien, men når det kom til jentene sa ingen av de, noe. Alex rynket pannen. 'Er dette muligt' tenkte han fort men ble avbrutt av tankene sine da Pumpkinmon hostet. Alex hevet blikket mot han.


Keiras Pov:
Keira gikk og var borte i de ti minuttene som Pumkinmon hade gitt henne. Keira satte seg ned ved et tre å slappet av
Pumpkinmon Hostet høyt. "Oppmersomheten deres, takk... Vell jeg håper dere kan holde dere unna familiespørsmålet. Faren til keira døde i en bilulykke der hun satt rett på siden av han da han døde." Pumpkinmon svelgte, 'det var vanskeligere og snakke om' "Og moren hennes bel også nettop drept. I natt for og ha det sikkert. Det vet ikke Keira og jeg vill ikke at hun skal vite det på en stund. Når hun ser ut som hun ser ut når hun tenker på faren vet jeg ikke hvordan hun vill ha det om hun fikk vite at moren var død også. så være venlige og ikke si det til henne, jeg skal si det til henne senere i dag, jeg vill bare at hun skal ha en lykkelig dag med de 3 av dere." Pumpkinmon hostet igjen.
Keira reiste seg paniskt og kom på at hun bare hadde hatt 10 minutter. Hvor lenge var det godt et kvarter eller 20 minutter?. Vell vell hun fikk komme seg tilbake til de andre. Keiea gikk tilbake igjen og fant de andre. Hun satte seg ned igjen. "Alex, hvordan kan det ha seg at du er en av de som virkelig har stil på skolen? Spurte hun glad igjen. Pumpkinmon sukket... 'Hun trenge det ihvertfall'

Akiras pov:
Akira sukket høyt da Keira kom tilbake, raskt etterfulgt av Siseja. For en sørgelig forsamling som var samlet her i dag. Han satte seg ned ved siden av tamaramon, og ble ferdig med eplet sitt. så så han opp. "jeg vet ikke helt om jeg var sagt dette til dere før, men er det ikke bare litt for mistenksomt av det ver bare disse fire digimonene som digimerte opp til Rookie level når vi kom gjennom porten? Hvorfor akkurat oss, og hvorfor akkurat nå? jeg har vert tonnevis av ganger i digiverden før, men Giimon har aldri blirr påfirket. Men akkurat i dag, gikk han rett fra Baby til Rookie, noe som virker litt vel mistenksomt" ærklærte han og stirret på de andre.

sisejas pov:
Siseja satte seg ned igjen, og så granskende på Itaramon. så så hun opp på de andre. "men jeg har aldi vert her før, så det kan ikke ha noe å gjøre med antall ganger du har vert her heller." sa hun undrende som fortsettelse på det Akira hadde sagt.

Keiras Pov:
"Vet ikke mumlet han til svar. "Men en ting er klart at folket har mye tilfelles, og hvorfor? Vet ikke det kan være ren tilfeldighet. Men om dwet er det har det vært ren tilfeldighet for mye. Ihvertfall det med den data episoden og. Pumpkinmon er ikke Fantasi han er heller ikke laget på Photoshop.." Keira sukket. "Jeg håper det bare er ren tilfeldighet."
Pumpkinmon stirret på henne igjen. Hun var mer roligt enn vanligt igjen. Keira reiste paniskt opp hodet sitt og knipset. "Jeg vet jeg vet. Vi har alle bra stil, det betyr vi er annerledes det betyr at vi kommer til og forgude og bli forgudet." Flirte hun. "Forresten Alex har du sett deg selv i spielet i det siste?"

Alexs Pov:
'Bahff, hvorfor skal alle ha problemer med den derre tingegn. for mange tilfeldigheter. for mangen, ville det bety noe for fremtiden deres. nei, det kan det vell ikke det er bare tilfeldigt. "Jeg vet jeg vet. Vi har alle bra stil, det betyr vi er annerledes det betyr at vi kommer til og forgude og bli forgudet." Flirte Keira "Forresten Alex har du sett deg selv i spielet i det siste?" "Hmpf." Mumlet han til svar. Xenemon fikk latterannfall, Hitler barten som Akira hadde tegnet på ham i går var der enda.. "Pff?" Spurte alex. (eget språk xD).... "Du er blitt føreren Alex." Flirte han.... Alex Ignorerte han. For mye snakk allerede. 'hva er det som er galt med meg, jeg har snakket mer enn det jeg har gjort hele livet på 2 dager. wow.'
"Tilfeldigheter holder ikke" mumlet han. "Hmpf."

Akiras pov:
Akira fikk totalt latterkrampe da Keira minnet ham på graffittien han hadde tegnet i fjeset på Alex dagen før. han hadde tydeligvis ikke lagt merke til det ennå, og Akira hadde blitt så vant med å sa ham sånn nå, at han hadde totalt glemt det. Men når han nå hadde lagt merke til det igjen, så han at Hitlerbarten virkelig kledde ham sammen med musehalene. Akira krøket seg sammen i latter. At han kunne hatt oversett det! Tamaramon så et øyeblikk uforstående på ham, før det sakte gikk opp for den vanskapte digimonen hva som var så morsomt. Snart var missfosterduoen helt annpustne at latter. Da Akira endelig klarte å roe seg, så han op på Alex, som stod der like uforstående uttlyksløst som alltid. Akira kunne ikke noe for det. Han satte i gang med ny latterseksjon.

Sisejas pov:
Alle blikk ble rettet mot Alex, og Akira og Tamaramon fikk totalt latterkrampe. Siseja begynte å rydde sammen de tomme boksene med hurtigramen mens hun hørte klare latterhikst i bakgrunnen. Etterhvert stilnet latteren, og Siseja så håpefullt opp mens hun håpet på at samtalen skulle fortsette. hva var dette? hun VILLE at de skulle snakke? det var dråpen. Hun var helt klart ikke frisk i dag! Akira begynte å le igjen, og Siseja sukket.

Keiras Pov:
Keira lo med Akira, barten var GENOIAL. Keira studerte alex bedre. Oisann ja, hun endte opp i ny latterkrampe da hun så musehalene i håret hans. Pumpkinmon lo han og. .....Etter mange rare latterhikst og flere latterhikst finner Keira ut det at hun må ha noe og gjøre. 'Hm, oppdagelses tur, kanskje.' "Ja." Flirte hun. så gikk Keira bort til Siseja .... "Sant du blir med på tur.?... Du kan ikke si nei." sa hun fort og fant armen til siseja og drog henne med seg mye lengre innover i skogen. Pumpkinmon så sjokkert som han alltid var når Keira kom med sine rare øyeblikk der ingen forstod noe bare stirret rart på henne. >Vell han burde blitt vant med de øyeblikkene til nå, det skjedde jo oftere en 1 gang hver dag så idag var akurat like normalt som andre dager. Problemet var med Kera var de aldri normale dager. Pumpkinmon flirte, han kunne tydeligvis ikke fått bedre partner.



Alexs Pov:
Alex forstod ingenting lengre, Keira og Akira hadde tydeligvis kappleeing. når den ene startet startet den andre og, der den siste sluttet fortsatte den andre igjen og det hadde tydeligvis et kretsløp. Og hvorfor lo de? det var jo det store spørsmålet i det hele. hvorfor i helsiken lo de. De lo når de så på ham. Ja kanskje han var morsom, men hva med det var så morsomt? argh, det går visst an og ikke bry seg mindre. rant det runt omkring i tankene hans. så når han endelig var blitt vant med leeingen stoppet det opp. TYPISK. Alex sukket. Han stirret på de andre. Keira dro med seg Siseja en eller annen vei og Akira så ut som han hadde tenkt og bryte ut i latterkrampe igjen snart. Alex sukket en gang til og så ned mot Xenemon, han holdt seg for og le, det viste godt. 'For en ond Verden' Rant det i hodet hans. "Hmpf." Mumlet han og satte seg bedre til rette på plassen sin.

akiras pov:
Akira klarte endelig å slutte å le for andre gang, og da han omsider så seg rundt, var det bare ham og Alex igjen i lysningen. Siseja og Keira var borte, sammen med digimonene deres. 'en av dem må sikkert tisse, jenter må jo alltid gå i flokk på do.' tenkte han forklarende til seg selv. "det vil altså si at vi har litt guttetid!" sa han deretter høyt og Tamaramon bare stirret rart på ham igjen. Akira ignorerte den vanskate digimonen og klappet Alex vennskapelig på skulderen. "SÅÅ!" utbrøt han og for å være 100% sikker på at han hadde Alexes fulle og hele oppmerksomhet. "hva syns du om jentene da? personlig synes jeg at Siseja er søt, men alt for alvorlig, hun trenger å leve litt av og till. Men Keira er skikkelig Hot, det negative er at hun ikke gidder å fremheve det noe serlig, og på grunn av panneluggen blir liksom all oppmerksomhet rettet i feil retning." Akira gliste sleskt. Tamaramon nikket "hør hør!" sa han.

Sisejas pov:
"Sant du blir med på tur.?... Du kan ikke si nei." sa Keira lavt i øret hennes, og før Siseja fikk somlet seg, ble hun dratt av gårde etter Keira inn i skogen. "hey!" utbrøt hun og brøvde å halvvegs kjempe imot, men Siseja ga fort opp og fulgte lydig etter. "hvor skal vi?" Itaramon spurte sørsmålet Siseja hadde lurt på, og bare ikke klart å si høyt.

Keiras Pov:
"Hey!" Utbrøt Siseja, Keira Ignorerte det og dro henne med seg lengre innover i skogen, trodde hun ihvertfall.
"hvor skal vi?" Spurte Itaramon. "Nei, det er det bare fremtiden som vet." Svarte Keira Raskt mens hun plukket opp en stein. "Hmme." Mumlet hun slapp den fra seg og drog med seg siseja videre. Pumpkinmon stirret. 'Ja-ha?' Vell der de endte opp der Læreren lå å sov. med Tv'en der de hadde kommet fra. "Merkelig" Utbrøt Keira, "Jeg trodde da for all del at vi gikk innover dypere i skogen...... Jaja." *pumpkinmon flirte litt, "Han sover, hinthint."...... "Ah Mumlet Kera og dro med seg Siseja helt bort til Læreren. "Hmmm?. Tusj?" Keire lette i lommene ingenting der. "Søren" mumlet hun. Så gikk oppmerksomheten på en liten grønn tusj som lå på bakken. "Lykkedag" flirte hun. så satte hun i gang med sitt mesterverk deluxe. Når Keira var ferdig med kunstverket hadde løæreren Grønn hake og Snurrbarteer på hver side Tilleg til 'Fjuck' Som var skrevet fra den ene skjegen til den andre over nesen..... 'Mwaha' Mumlet det en plass langt borte... ... Læreren åpnet så vidt på øynene. "Mwapp." Mumlet Keira og sprang. 'Jeg glemte noe jeg glemte noe. Siseja.!' Keira stoppet opp det lille stykket hun hadde kommet og løp tilbake å tok tak i armen til siseja og drog henne med seg i utkanten av skogen bak en busk. der de hadde full utsikt til hva som skjedde.


Alexs Pov:
"det vil altså si at vi har litt guttetid!" sa Akira. '....Var ikke han Jente?... Nei nå tenker jeg feil igjen.' alex flirte for seg selv med den tanken. Hvor kom den fra? Akira Klappet Alex vennskapelig på skulderen.'Awe, jeg er ike en hund. (xD)' Rant det i tankene hans. "SÅÅ!" utbrøt Akira "hva syns du om jentene da? personlig synes jeg at Siseja er søt, men alt for alvorlig, hun trenger å leve litt av og till. Men Keira er skikkelig Hot, det negative er at hun ikke gidder å fremheve det noe serlig, og på grunn av panneluggen blir liksom all oppmerksomhet rettet i feil retning." Akira gliste. alex fikk små frysninger av det gliset... han ristet den maaska han hadde vekk. "Vell, Jentene. Hmpf. Keira er for Hyper og for direkte... Men hun har da god humor en gang i blant. Skulle jeg tro. Siseja derimot, hun er akkurat som Jenter skal være, Rolig og passe på sin egen sak... Hmm.... Du skjønne hva jeg mener. Jeg regner med det at Keira er Nyskjerrig. Kanskje er Siseja det og men hun sier ikke så mye. ikke til nå, ihvertfall. Letter og holde dine egne ting til deg selv utenen foss med spørsmål....Pft." Sa Alex. 'Wow det ble langt og lenge, jeg er sjokkert over meg selv. nå kan jeg ikke snakke resten av dagen. (xD)' Tenkte han fort. Alex hevet blikket mot Akira. 'Hm? han ser ikke ut som en jente ihvertfall så kanskje jeg bare halusinierte (O__o)' Alex smilte kort. 'Jeg starter ikke flere sosiale temaer i dag.'... Han fikk frysninger av tamken.

sisejas pov:

Keira dro henne med tilbake til dit de hadde startet og begynte etter litt om og men å tegne på den sovende læreren. et halvt minutt etterpå kom Keira løpende tilbake igjen, og drog med seg Siseja ned i en busk. Siseja observerte halvt at læreren voknet, og begynte å kjefte på et par blondiner som stod og kjetret om et eller annet, bare noen meter bortenfor. Siseja plukket opp ordene "bruinkrem," "Orlando Blomst" og "og så sa han-" før de ble oppmerksom på læreren. Den første som reagerte, var blondina som hadde en Demimeramon svevende over skulderen. "Det derre er bare ikke din frage asså sensei!" utbrøt hun og kniste høyt. Den andre blondina brøt ut i knioseanfall hun og, og læreren klødde seg forundret i hodet. Siseja begynte å pirke åndsfraværende i gresset... og fant ut bare to sekunder etterpå at det var den kullsvarte (nå også blodflekkete) pelsen til Itaramon. Hun trakk til seg hånden og studerte det nye bittet. Denne gangen hadde Itaramons tenner sunket nedi håndbaken hennes, og nesten sprukket en av hoverblodårene. Siseja fant fort fram bandasje, og begynte å Surre den bloddryppende hånden inn. Plutselig hørte hun et enormt latterbrøl, og gløttet igjen mellom greinene på busken. Læreren hadde tydeligvis gått for å diskutere de frekke blondinene med noen andre lærere, og han hadde ikke akkurat fått den mest vennlige velkommen en kan få. Itaramon geispet i kontrast til den store kraftige læreren som stod sammenkrøket og gispet ettern luft, med øynene knepet igjen av tretthet... eller gliste han sleskt? vanskelig å si. Siseja blunket og så bort på Keira.

Akiras pov:
Akira geispet etter at Alex hadde gjort seg ferdig med homotalen sin. "neineinei! jeg mener ikke sånn psykisk, jeg mener fysisk! hva slags mannfolk snakker om personligheten til ei jente? er du femi eller?" Akira hadde hatt en lang dag med snillt snakk, og nå var han begynt å bli litt lei av å være en god gutt. han trengte noe å tagge på... eller noen å fornerme... Alex var den eneste i nærheten. Han hadde egentlig ikke serlig mye behag i å fornerme folk, han bare trengte noe å få ut den negative energien sin med. Og negativ energi hadde han mye av.
Tamaramon skubbet borti ham. "hva?" hveste Akira. "du gjør det igjen" svarte Tamaramon og såg opp på ham med uskyldige øyne. Akira bannet inni seg. hvorfor hadde han ikke fått en kul digimon som i det hele tatt ikke så ut som om den skulle til å gjøre på seg, bare du sa bø? Keira sin digimon for eksempel. Den var jo rene uromakermaskinen. Akira misunnet henne. 'hun sitter i alle fall ikke med dette misfosteret' tenkte han. Han kremtet igjen. "beklager det der. Har du en kniv? jeg trenger noe å gjøre hærverk med" han nikket i retning et stor tre met tjukk stamme. perfekt å skrible i.

Alexs Pov:
"neineinei! jeg mener ikke sånn psykisk, jeg mener fysisk! hva slags mannfolk snakker om personligheten til ei jente? er du femi eller?" Spurte Akira fort. 'Nei jeg bar later som. høhø. (xD)' "Nei jeg er'ke femi, jeg bare tenker mer en nødvendig og da ser jeg som oftest de fleste sider av en sak' Svarte Han fort tilbake. 'mwaff.' ... Xenemon stirret på han.... 'awe, nå ble enn trøtt også.' "Se lyst på saken" Mumlet Alex, "Da får du ha Keira for deg selv." ' hva i helsiken var det? (O__o)'
Akira kremtet. "beklager det der. Har du en kniv? jeg trenger noe å gjøre hærverk med".. "Hm, kniv, nei." mumlet han igjen. Han hadde jo aldri hatt lovt og ha skarpe gjensatnder. Det ondeste mellom Himmel og Jord som er pissredde han skal ta livet av seg. han fikk til og med plastik kniv hjemme og da fulgte foreldrene med på kniven hele tiden. Irriternedes. Xenemon stirret på han.
"Jaja, Akira du liker og spise mest da?" Spurte Xenemon for og holde samtalen igang.


Keiras Pov:
Keira hadde store problemer med og holde latteren nede. Og ihvertfall da Blondinen kommenterte fargen. Keira smilte sleskt til Siseja. Så Reiste hun seg og drog med seg Siseja til Læreren som var der. Selv om det var Keira som lagte kunnstverket kunne hun ikke annet enn og halveis dø av latter. Pumpkinmon flirte. Læreren Reiste seg. "Frk. Lidle, hva er det som er så morsomt?". Og Keira fikk enda mer latteranfall når hun det 'Alvorlige' Fjeset hans. Læreren sukket. Pumpkinmon hadde revet seg ut fra latteren. "Når skal vi gå?" Spurte han fort. "Nå" Svarte Læreren surt..... Pumpkinmon stirret på Keira. Latteren hennes begynte og gi seg nå. "Så Må vi hente Alex og Akija." Gliste Pumpkinmon. Keira tok armen til siseja igjen. "Ut på tur aldri sur." Flirte hun og Smatt inn i skogen med henne dinglendes etter for og hente Guttene.

akiras pov:
"Jaja, Akira du liker og spise mest da?" Spurte Xenemon. Akira så rart på x-mannen en liten stund før han svarte. "Vårruller" Sa han nochalant og begynte å rote i lommene. Han fant fram en pakky med tyggegumi og fosrynte seg med en. "og hva får deg til å stille det spørsmålet da?" spurte han x-mannen mens han tygget.

sisejas pov:
Keira drog Siseja med seg nok en gang. denne gangen i en helt ny retning. Siseja oppfattet at de skulle hente guttene, men det kunne jo ikke stemme... de gikk jo i motsatt retning. 'jeg bør vel si noe' tenkte hun usikkert og så seg om mens restene av de tre klassene forsvant bak dem. Men hun bestemte seg for å holde tett i tilfelle hun hadde oppfrattet feil. Ikke hadde hun særlig lyst til å åpne munnen heller.

Keiras Pov:
Ja, Keira Hadde ikke så god tid så hun fant ut det var på tide og roe ned. Keira så seg forsiktigt rundt. 'Var det her vi kom fra?' Rant det i tankene hennes. "Hm" Mumlet hun usikkert og så ned på Pumpkinmon. "Ikke se på meg, det er du som går på skole." Keira snudde seg mot Siseja. "Vi er fortapt! vi har gått oss vill" Sutre ropte hun. "Nå kommer vi aldri til og komme oss hjem"... Pumpkimmonn stirret på keira, 'Hun har ikke godt av nærvær av andre mennesker' mumlet han til seg selv.

Alexs Pov:
"Nei jeg bare lurte jeg" svarte Xenemon. Alex stirret i bakken. 'Er det ikke på tide og komme seg hjemover snart?. Det burde ihvertfall være det.' "Nei-" alex ble avbrutt på setningen sin da han hørte en familiær stemme. 'Familiær, jeg kjenner henne ikke så godt.' "Vi er fortapt! vi har gått oss vill" Ropte den Familiære stemmen "Nå kommer vi aldri til og komme oss hjem"... alex flirte for seg selv. 'Skal jeg nå være ond mot henne for og vise at det var den dagen hun stjal eplet?. Nei. det er for stress og for sosialt.'. tenkte han fort.
"Jeg tror det var Keira" Stønnet Alex og så mot Akira. "Lyst og sjekke opp?" 'awe, det kom feil ut' Runglet det i hodet hans.

sisejas pov:
"Vi er fortapt! vi har gått oss vill" Sutret Keira. "Nå kommer vi aldri til og komme oss hjem" Siseja sukket. Hun hadde visst ventet for lenge med å åpne munnen igjen. "lysningen med guttene er den veien" sa hun og pekte.

akiras pov:
"Lyst og sjekke opp?" spurte Alex. Akira kunne ikke noe for det. Han storgliste av den uvisste vitsen. "trodde du var homo jeg!" utbørt han og begynte å jogge i retning stemmen til Keira med Tamaramon i hælene.
han hadde jogget omtrent to hundre meter da han plutselig stirret rett inn i noen store lilla øyne. 'Siseja' tenkte han automatisk i samme sekund som han braket inni henne. et halvt sekund etter, fant han seg selv langflat på magen, mens han kjente hadde hånden sin borti noe mykt. Akira åpnet øynene han instinktivt hadde knepet igjen og så ser rundt. Jepp. det var Siseja han hadde landet oppå ja. han la merke til akkurat HVOR han hadde plassert hånden sin.... mhm.... ja.... der..... Akira storgliste. "oisann!" flirte han. "vi fallt visst for hverandre!" Siseja stirret bare forskrekket tilbake igjen. Øyeblikket etter kjente han en skarp smerte i det ene håndleddet og såg at Itaramin hadde sunket tennene sine så hardt ned hun kunne. "AO!" utbrøt Akira og spratt opp. Han blødde kraftig. 'hehe. bloooood' tenkte han og la merke til at Keira også var der. Han gliste til henne mens han holdt seg om håndleddet.

Alexs Pov:
Akira løp den veien Keiras stemme kom fra, 'skal jeg følge etter eller bare stå her.'.. Alex visste ikke hva han skulle gjøre. Noen kunne vell ha rett att han kanskje vare en slags Hjernedød person. Men dette toppet det meste, og han var ikke homo, til den informasjonen. Alex sukket. Det var normalt ham å stå å tenke i flere minutter, men for en så liten sak?... Han hadde visst litt gal av all sosialiheten. Alex studerte hendene sine. 'Hm, jeg er ikke skapt for og være i nærvar av gale folk. Ihvertfall ikke Keira, Akira eller Sseja. alle er Rare på sin egen måte. Bah.... jeg må slutte og tenke. Men det kan jeg ikke jeg må jo tenke over hva jeg skal gjøre. Men jeg vet jo ikke hva jeg skal gjøre. Kanskje jeg skulle godt bort dit til de andre. Nei, da ville jeg jo virke veldig interesert, noe jeg ikker. Men jeg vill ikke bare stå her å tenke for meg selv. Det skjer sikkert noe interesant der borte snart. Men jeg skal ikke det heller. Ohhhhmm... Jeg er fortapt.' Kranglingen med seg selv varte en god stund før han la seg ned på ryggen å så opp i skyene.


Keiras POV:
"lysningen med guttene er den veien" sa Siseja plutselig. keira Ble Helt Paff når hun snakket. "Ja-ha ja," Mumlet hun for seg selv. "Det tror jeg ingenting på da ville jeg ha-" Keira ble avbrutt da Siseja Falt I bakken med Akira oppå seg. Keira Flirte litt for seg selv, Helt til hun fikk øye på hvor Akira holdt hendene sine og hvilken possisjon begge Personen lå i.... Keira Kremtet forsiktigt Akkurat da Akira Bare spratt opp og Hylte: "AO!". En liten stund etter bare gliste han til henne. 'Javell, hva skal jeg gjøre nå, le, hyl le eller få latterkrampe? Det var et vanskelig valg.' Tenkte hun for før hun gliste tilbake Og deiste i bakken. Pumpkinmon stirret på keira når hun deiste i bakken. 'Hun har sine gode øyeblikk når hun må sove.' flirte han for seg selv.

Sisejas pov:
Siseja karret seg opp på beina. Nå var hun nesten sur på Itaramon. var det ikke nok for henne å bite sisejas armer til blods? måtte hun la det går ut over alle andre også? ikke at hun ikke var bittelittegranne takknemlig for at digimonen hennes hadde fått Akira til å komme seg vekk... Men den tingen hadde jo ingen grenser!
Så falt Keira plutselig.
ja.

Akiras pov:
Akira stirret på Keira. Grønnpanneluggtøsen hadde tydeligvis problemer. Akira sukket. Det var ikke hans problem. Han skottet over på Siseja, som tydeligvis hadde kommet seg opp på beina igjen. han var overbevist om at hun strevde skikkelig med å holde seg stående. Hun så i alle fall ganske så svimmel ut. "ey siseja" sa han for å få hennes oppmerksomhet. det gjorde han. så pekte han på digimonen hennes, Dittverstemareritt. "har ikke du munnkurv til den tingen der?" han kunne fortsatt kjenne den skarpe smerten i håndleddet, men det hadde sluttet å blø. 'all pain, no gain' tenkte han trist.