It's definetly the green onion

Ayaka låg og døste i sola og kjente brisken stryke mildt mot huden. Var det ikke noe hun skulle ha gjort akkurat nå? hun skiftet trett stilling. jo, det var visst te-tid i hovedkvarteret akkurat nå. Ayaka ble litt irritert. hvorfor i allverden kom hun aldri ut av de hersens vanene? hun hadde da vert på rømmen nå i et par uker, uten å måtte gå på de teite møtene, uten å måtte holde seg til strenge måltidstidspunkter, uten å måtte levere inn flere raporter. Burde hun ikke i det minste ha fått litt fred nå?
BOM
Ayaka kjente at energien hennes sank enda en nanohakk da nok en kanonkule traff skjoldet hun hadde presset sammen rundt skpet sitt. de dumme kapteinene hadde fyrt av gårde i flere timer nå, var de ikke tomme for ammunisjon snart? 'irriterende små maur' kjeftet hun inni seg og reiste seg motvillig. hun så seg rundt. De hadde tydeligvis fått forsterkninger, for nå var hun helt omringet. Ayaka sukket irritert. det var vel på tide å gjøre litt motstand. Hun laget et lite smuthull i skjodet, som hun smatt ut av. mens hun falt mot vannet, samlet hun nitrogenmolekyler tett sammen under føttene sine, slik at hun til slutt stod på en plattform, noen centimeter over havoverflaten. hun sprang framover mot det nermeste marineskipet, og blokkerte for eventuelle flygende obekter. Da hun var framme, lente hun seg inntil akterstaven og fikk molekylene i den til å spre seg. Hun fikk den bokstavelig talt til å forsvinne i løse luften. Marineskipet sankt raskt og nådeløst. Etter det, gjorde hun det samme med alle de andre skipene. I forvirringen blandt de stakkars marinefolkene, kunne hun da seile i ro og mak videre.
Det tok ikke lang tid før hun kom til en øy, en gasnke stor en, med massevis av trær og en variert kystlinje. Ayaka fikk rygget den lille skuta inn i en grotte på havlevel. hun sukket oppgitt. Det var helt klart at hun måtte forandre på skuta også. hun var sikker på at kapteinene ikke hadde kjent henne igjen (om de i det hele tatt hadde sett henne, der hun pilte nede i vannkanten på de enorme skipene) men skuta hennes. Dette måtte hun gjøre noe med!

tre timer senere, tok hun for seg synet av den nye båten. Skuta som var på størrelse med en caravelle, hadde nå fått grønne yttervegger, hvite rier, galleonsfiguren hanne hun på en merkvedig måte forvandlet til et ku-hode (i fulle farger), på seilet hadde hun dekket til det gamle marinesymbolet, og flagget hadde hun farget svart. Ayaka nikket fornøyd med seg selv. Den gamle grå skuta til den store marineoffiser Kagesaki fantes ikke lenger. Nå var det Kossa Ku Kom (kort: Kossa.... KKK lol x] ), det trofaste skiped til Piraten Midori Ayaka.
den natten forble skuta ankret i grotta, og Ayaka lå under dekk uten å i det minste tenke på bevoktning.

Nok en Kjedelig dag på Barnehjemmet for Aimi. Det eneste hun gjorde var å tvinne tommler, noe aimi fant ytterst kjedelig uansett. Aimi Hadde hatt noen planer om å stikke av, Ikke det at det trengtest. Hun var jo trossalt 16 og kunne gå om hun ville. Men man må jo ha litt spenning ikke sant? Så Nå satt Aimi og Studerte noen planer hun hadde kommet opp med i løpet av den siste uken. Det var tre planer til sammen, Den første og enkleste var det og bare gå, veldig kjedelig plan egentligt. Den andre var og snike seg ut om natten, klatre over gjærde å stikke av. Normalt sett grei plan. Så var det den siste planen, den hun var stolt over å komme opp med. Lage en Illusjon så det ser ut som hun sitterpå rommet og tegner, mens hun egentligt stikker av. den var spennendes. Men alikevell ville Aimi ha den avstikkings metoden til og være slu, så den om natta var GENOIAL i hennes øyne. Men det var den siste og.
Etter en times tenking over planer fant hun ut det at, man trenger ikke vente til natten. Man hopper bare over gjærdet på dagen, selvom folk ser på. Fordi, enn ikke kunne vente lengre og fordi hun ville klatre ut av vinduet og over gjærdet.
Aimi Fant frem tingene sine, det var ikke mye hun eide. Hun hadde noen kart, som hun instiktivt hdde stjålet, noen Tusjer og litt lommepenger. Aimi sukket før hun begynte på den store reisen igjennom vinduet å over gjærdet.
Det første som skjedde da hun åpnet vinduet, det var jo et lite stykke ned i fra 3 etasje. Var det at barna som lekte på gården rundt barnehjemmet hvisket og pekte mot henne. Aimi Ignorerte dem og begynte sakte men sikkert å klatre ned. etter en 5 minutters klatre tur ned veggen, det ar jo selvsagt ting som Aimi holdt seg fast i. Amilte hun til seg selv. Hun hadde ikke trodd det var så lett. Alle barna stod bare og gispet da hun gikk forbi dem og hoppet over det lave gjæret. .. sånn nå var Aimi endelig fri og nå kunne hun nyte sine dager i frisk luft.
Aimi endte opp med og gå på Kaien og Vente på at noen pirater skulle komme. Hun haddegledelig Joinet dem med en gang.... det eneste hun endte opp med var folk som lurte på hva hun ventet på. det begynte sakte men sikkert å gå opp for Aimi. Piratene ville ikke komme her, Øya var for skjult. Aimi sukket mens hun reiste seg for å gå på en tur for å ha noe å gjøre på. Øya som hun bodde på, Takai var en fedfull øye uten noen store ting. Og Naturen blomstret veldig her. Aimi Begynte å gå oppover fjellsidene da hun fikk øye på en grotte, en grotte hun ikke hadde sett før. Og det endte opp med oppdagelses tur for Aimi. Når Aimi hadde kommet seg ned til grotta så fant hun uten den fæleste tingen. hun kunne ikke komme seg videre, det var vann overalt i grotta. Aimi skulle akkurat til å snu og fortsette videre på turen sin da hun la merke til et skip inni der. .Det første som slo Aimi var jo det at det kunne være et pirat skip der inni. Hun tenkte seg om før hun studerte vannoverflaten for å finne ut hvor dypt det var, det var ikke det dypeste hun hadde sett, men hun ville aldri ha prøvd å gått bort til skipet heller. Aimi studerte vannet overalt til hun plutselig så en, Robåt... Aimi Gliste, denne dagen var ikke bortkastet alikevell.
Aimi satte straks i gang med å ro da hun var nede i den lille båten, næremere jo nærmere hun kom skipet blehun forbløffet. Uten å tenke seg om så tok Aimi tak i en planke som stakk helveis ut å klatret opp i skipet. Men når hun endelig hoppet over i båten så klarte hun jo selvfølgelig tråkke for hardt på en planke sånn at den brakk og lagde høy lyd inne i grotta. 'shit' Tenkte Aimi mens hun prøvde å se seg frem til et godt skjulested.

Ayaka voknet brått av en høy lyd. Hun gned seg irritert i tinningen og bestemte seg, etter en del diskusjon med seg selv, for å gå ut og se hva det var. Marinen hadde umuligt kunnet følge henne hit, eller? hun tok ikke sjansen på å åpne døra, den var for knirkete, så hun gikk rett og slett gjennom den. ute på dekk, snek det seg en mørkhåret jente, som tydeligvis så etter noe. Ayaka trampet irritert i gulvet med hælen og fikk sin velfortjente oppmerksomhet. "hve gjør du her?" spurte hun inntrengende.

Aimi Kunne ikke annet enn å fryse helt. Hun klarte ikke bevege seg noen ting, kroppen var helt fråsen. 'shit...' tenkte hun fort mens hun siktitet blikket mot den Irriterte Ayaka.; "hve gjør du her?" Spurte Ayaka. Aimi Reiste blikket å studerte henne. Aimi Kremtet. "Jeg var bare på en tur her i grotten da jeg så skipet ditt. Jeg kunne ikke la være med ¨gå om bord. Beklager, om du er Pirat?" Aimi fant ikke på noe bedre å si så det endte opo med det. Hun visste hun ville bli flau over dette øyeblikket flere ganger senere, men det fikk holde.

Ayaka sukket oppgitt. Hun hadde fått seg en blindpassasjer enda hun ikke hadde noe bevegende båt å være passasjer på. "ja, jeg er pirat, hvordan det?" svarte hun og satte blikket i jenta. hvodan hadde hun visst det? Ayaka hadde jo sørenmeg ikke lagd noe jolly roger ennå en gang. ayaka kom bare til en konklusjon. jenta framfor henne, kunne se inn i fremtida... eller så var hun egentlig bare helt på villspor i sitt eget hode.

Gliset til Aimi spredde seg fra normal størrelse og ut til ørene da Ayaka svarte. Hun var pirt. Endelig hadde hun funnet en person... Awh, Hun følte seg utrolig heldig akkurat nå. Aimi Kremtet, "Så hvor er resten av Crewet ditt da?" Aimi kunne ikke vente med å se resten. For det første var de sikkert like geniale som båten og for det andre så er ikke alle like. Kanskje noen faktiskt var kule. Aimi Grublet om hvordan de så ut mens hun ventet på svar.

"de er-..." Ayaka stoppet da det gikk opp for henne at hun allerede hadde kastet ut alle de verdiløse marinefolkene og erstattet dem med en tønne eplemost. 'når jeg tenker meg om, så har jeg ennå ikke begynt på den tønna.. å som jeg gleder meg!' tenkte hun. Nei, hun måtte konsentrere seg om inntrengeren. ikke drømme seg vekk. "de fins ikke" sa hun til slutt. "finn opp noen selv om du er så spent på å møte dem" hun så noe som lignet på skuffelse i fjeset på jenta. rar unge. "når jeg tenker meg om, så kommer jeg vel til å trenge noen nakama en eller annen gang i nermeste fremtid" sa hun mer til seg selv. og hvorfor ikke? "dette er sikkert et av de dummeste spørsmålene du noen gang har hørt, men er du interessert?" Ayaka brydde seg ikke om at hun ikke visste en døyt om jenta som stod framfor henne. Hun brydde seg ikke. skulle det vise seg at hun var en stor fiasko, så fikk hun vel bare havne over bord.

Ieth ble skuffet, hun hadde ikke Nakama... Galne unge, tenk om marinen fikk fatt i henne. Ieth forsvant en liten stun i tankene sine før hun hørte det som hun mente selv var GENOIALT. ... Aimi fikk plutselig puste problemer da Ayaka Spurte spørsmålet. 'Om Jeg ville være med på skipet hennes?' Aimi flirte for seg selv før hun rettet seg opp. "Ai, Dumme spørsmål fortjener dumme svar. selvfølgelig er jeg med. Om det vill være nødvendigt da, elvfølgelig." Aimi Stor gliste. 'Jeg tror drømmen min vill gå i oppfyllelse.' Tenkte hun kort Før hun studerte Ayaka Nærmere. "Får man vite Navnet på Kapteinen?"

"uhu..." nikket Ayaka. det var jo ikke et urimelig krav. "Kagesa-..... jeg mener Midori Ayaka" rettet hun seg selv. shit, hun burde bli venne seg til det nye navnet før det skaffet henne problemer. "og deg da?" spurte hun. " navn og alder takk.... og hvorfor i helsikke du faktisk sa ja" forlanget hun

Aimi Begynte og lettet på gliset, sånn er det når du gliser for mye da får vondt i Kinnene. .. "Niimavo Aimi... Og Jeg er 18 år gammel... Og Hvorfor jeg sa ja, jeg har ikke noe bedre å fordrive tiden min på." Svarte Aimi, litt mer usikkert nå, mer tilbke til sin gamle A-sosiale ting igjen. Aimi smilte forisiktigt til Ayaka, Men lot ikke smilet vare lenge. 'auch, det er første gang et smil har krevd så mye smerte' tenkte hun fort for seg selv.

"greitt, da var formalitetene ute av verden." Ayaka la først nå merke til det sinnsyke gliset til Aimi. 'kanskje eg burde revurdere dette' tenkte hun og klødde seg i hodet. "kan du forresten noe om sjøfart?" spurte hun, sånn bare for å få det også ute av verden. "sånn for eksempel skipsbyggeri, navigasjon eller havskokkeri?"

" Jeg kan Litt om hvordan skip er bygd opp, så kan jeg også noe med mat.. Ikke at det er altfor mye da. Så Kan jeg noe om hvordan man skyter med kanoner.,.. Om det ville være til hjelp." Svarte Aimi så fort hun kunne. 'Jeg svarer for fort nå'... Rant det igjenom hodet hennes. Så begynte hun og fantasere om alle de herlige turene ute på havet de ville få.

Ayaka sukket. "det holder i alle fall for nå. Du kan gjøre deg kjent med skipet. Jeg må inn til bygda eller hva det er den klumpen med hus presset tett sammen på denne øya. Har gått tom for proviant og andre småting." forklarte hun og vendte ryggen til Aimi. "og hvis du virkelig er seriøs med det valget ditt, så kan du få rommet med den knall oransje døra nedi gangen der." sa hun over skulderen og pekte. Deretter hoppet hun over bord på motsatt side av der Aimi hadde klatret opp. på den siden der båten faktisk gikk helt inntil vannkanten og det var en liten sti derifra og til huleåpningen. hun så seg tilbake på skuta. "og hvis du ødelegger noe, kommer jeg til å drukne deg!" ropte hun som advarsel. Så gikk hun. Det tok ikke lang tid å finne landsbyen. men da hun kom fram, slo det henne at det var langt utpå kvelden, og alle forretningene var stengt. "fillern også" sukket hun og slo seg i panna. dermed gikk hun tilbake mot grotta igjen.
plutselig hørte hun en høy lyd, og så ble hun truffet av noe hardt i hodet. "eye!" brøt hun ut og bråsnudde.

Keira Stønnet. Resten av familien stønnet. "Jeg Beklager Keiranna, men fisk er det du får i dag." sa Moren til keira. Stønningen fortsatte. Keira stirret ned i maten, 'fysj' tenkte hun av den maten hun hadde sett i en uke nå. 'Jeg er smart, jg finner egen mat jeg.' Tenkte hun... Keira gliste opp. Dermed gjorde resten av familien det også. "Jeg finner min egen mat jeg." Gliste hun til dem. De Gliste tilbake så gikk hun på vei ut for å finne maten sin. Når keira endelig hadde kommet seg igjenom døren, noe som tok henne et kvarter fordi hun måtte finne ut hvilken vei døren skulle gå. Fikk hun lukten av en herlig tomat suppe. Keira gliste, og løp ned mot der lukten var. Det eneste problemet hun hadde nå var at hun mistet lukten etter en stund. Keira sukket å så seg omkring. "Natt? Allerede? Det la jeg ikke merke til." Flirte hun til seg selv... Og hun hadde ingen aning hvor hun var henne nå.
Så beveget det seg noe mot henne, Keira gjorde ikke annet enn og kaste stein mot tingen. 'MAT' Tenkte hun fort.
Men tingen snudde seg mot henne og brøt ut; "eye!" .
"Hei til deg òg." Svarte Keira blidt.

Ayaka hadde ingen anelse om hvorfor, men plutselig ble hun i kjempehumør, tross sen skarpe smerten i hodet, så hun gliste tilbake på den rare gutten....øh... jenta som hadde kastet stein på henne. Av en eller annen grunn var hun heller ikke sint på henne. merkelit nok. "Hei til deg òg." Svarte jenta. "næmmen hei!" nermest jublet Ayaka. "Hva gjør du her nede om natta?" uten at hun egentlig var interessert, hadde hun tydeligvis inredet en samtale... og hun var helt hyperglad. her var det noe muffins tenkte ayaka blidt. men hun klarte liksom ikke skikkelig bry seg. merkelige greier.

a

(lag en karakterprofil før du begynner å skrive. på Generell informasjon)

Keira stirret på den blonde grønne jenta, AKA den levendes maten. "MAT" Ropte hun og hoppet opp på ryggen hennes. "MAT! NÅ! MARSH!" beordret hun og klemte hælene i sidene på den tilsynelatene forskrekka jenta, slik hun hadde sett ryttere gjøre før. Maten lystret."WEEEEE!" jublet Keira da hun satte av sted inn i skogen. jenta under henne jublet også.

Før ayaka visste ordet av det, stod hun i hulemunningen igjen. Denne gangen med et bredt glis. og med en jublende idiot å ryggen. 'hvordan i hel* havna jeg her?' tenkte hun og klødde seg i hodet. noe som førte til at personen hun bar, fallt av. "sorry" sa hun uten å virkelig bry seg. dette var hun lei av.... eller, nei det var hun visst ikke allikevel. merkelige saker.

a

Keira som hadde krevd og få sitte på ryggen til Maten falt i bakken da maten gjorde uventede ting. "Dumming" Mumlet Keira lavt. Keira studerte omgivelsene og rett foran øynene på henne jo hva var der? Jo en båt.
"BÅTBÅTBÅTBÅTBÅTBÅT!" Storgliste Keira. "Båååååååååt!"
Keira tok straks i gang med og studere båten. 'Mwiiiii, herlige båten.' tenkte hun for seg selv og snudde seg atter en gang for og stor glise til Ayaka.

Aimi som hadde funnet seg til rette ved sengen og hadde akkurat sloknet våknet brått. Og hun var hyper. HUN HYPER?!?! . hva nå. Aimi gliste for seg selv da hun gikk ut på dekk i båten. Ayaka var tilbake og en annen person stod der ved henne også. Aimi skulle til og gruble over det men fikk ikke tid før hun fikk en stein i hodet. "Auff" Mumlet huns mens smilte stod like skarpt på fjeset hennes. Aimi gliste til Ayaka, og den andre ting-gutt-eller-jente-tingen.

Keira Ble helt storglad da en person kom ut på båten i hennes sikte. 'Mat' Tenkte hun igjen. 'Denne gangen må det være mat, definitivt. Vent litt nå, hva betydde definitivt?'
Keira fant frem sitt normale våpen, en liten stein og kastet mot hodet på maten. Selvfølgelig traff den og Keira fikk Hyperanfall..(Ikke at hun har det ellers xD) Og hoppet rundt og sang på en sang ingen kunne.
Keira stoppet plutselig brått opp. "Hmm." Mumlet hun skeptiskt... "Nei var bare fantasi det." Hun stogliste igjen å tok en seiers dans runt Ayaka. Det hun ikke la merke til var at alle personene hadde lik oppførsel som henne.

(Manticore, det hadde vert greit om du skrev o fortid, litt lenger og forklarer mer om hva personen tenker og sånt. det er litt irriterende å bare lese en setning og så måtte svare på det, med så liten informasjon å jobbe med)

den snåle jenta hopet rundt etter å ha truffet Aimi i hodet med en stein. det var mostomt. egentlig ikke, men ayaka var tydeligvis rar i dag, så hun hoppet like gjerne også rundt og storgliste. Men en ting la hun merke til. Hun var sulten. Det var forresten sikkert de andre også, så hun bestemte seg for å invitere den rare jenta inn på nattmat. "kom" sa hun ganske enkelt, og kravlet oppi båten. Uten å bry seg om den rare jenta, gikk hun rett til det nesten tomme spisskammeret, og fant fram noe brød og bringebærsyltetøy. det tok hun med seg ut igjen. Aimi hoppet rundt ennå.

a