It's definetly the green onion

Ayaka så den gamle mannen duve nærmere og nærmere. "Hei Kapein" kom det plutselig fra en Aimi hun ikke hadde visst stod der. "Har du sett den personen der før?" Ayaka ristet febrilsk på hodet. hvordan kunne hun si at hun hadde sett ham før, når han ikke var nær nok til at hun kunne se noen ansiktstrekk en gang?
Etter masse glaning, hadde endelig den lille båten kommet såpass nær at Ayaka var sikker på at den gamle mannen kunne ha hørt alt de sa. om de hadde sagt noe. Han hadde snudd ryggen til nå, og Ayaka ble bare meg og meg utolmodig. "å kom ann nå da!" ropte hun ut i frustrasjon. Den gamle mannen snudde seg. Han var bare femten meter ifra båten nå og Ayaka kunne endelig se helt tydelig at.......... det ikke var en gammel mann.

//Removed for Cringe//

akiras pov:
Fyren som hadde stått ved roret, hoppet plutselig nedi den lille robåten hans, og dro ham med seg opp på den snåle ku-båten. Det skjedde så raskt, at Akira ikke fikk sjansen til å reagere. "Kaptein vi må komme oss bort låser opp til herfra! det blåser opp til orkan!" Sa den snåle fyren til den blonde jenta som tidigere hadde stått og stirret på ham. Akira ble irritert. hvem hadde spurt ham om han hadde LYST til å komme ombord? "ærlig talt" snøftet han til personen med bandanna. "Lov til å spørre først, ikke sant!" Han satte seg demonstrativt ned noen meter bortenfor og lente seg inntil rekkverket mens han stirret opprørende på den snåle bemanningen.

Ayaka stirret forskrekket på at Raz plutselig lempet den hvithårede gutten ombord. "Kaptein vi må komme oss bort låser opp til herfra! det blåser opp til orkan!" Sa han og ayaka svarte med et raskt nikk, som for å si "ja, ta deg av det du", men det ble sikkert et mer "ja, vi tar fem minutters pause før vi fortsetter med pinpong turneringen, og etterpå spanderer jeg rømmegrøt og tre-måneder-gammel melk på hele bowlinglaget"-nikk men det fakum ignorerte hun. "ærlig talt" snøftet den hvithårede gutten til Raz "Lov til å spørre først, ikke sant!" deretter satte han seg demonstrativt mot reilingen, noen meter bortenfor. Ayaka stirret på ham. han stirret tilbake. hun stirret på ham igjen. Etter noe glaning ble hun lei av å stirre, så hun kastet til ham den halvpiste posen med chips. "her. ikke føl deg som hjemme. vi hadde bare ikke lyst til å la noen oppleve det der" hun pekte på den store stormskyen. "-uansett hvem det er. INGEN fortjener å sitte strandet i en robåt midt i en orkan" Ayaka hadde lenge hatt lyst til å si noe sånt. Og nå passet det jo også rett og slett!

Keira, som hadde fått i oppdrag fra kapteinen å følge med på Aimi oppi båten stirret rart på Raz da han plutselig hoppet ut i sjøen. "Mwii, han skal sikkert lære å svømme." Mumlet hun for seg selv... Men neida et lite sekund etter på komm han opp med en hvithårete MANN. Keira stirret rart på denne skapningen. Han hadde tydeligvis det travelt med å sutre, fordi han satt seg demonstrativt ved rekkverket..
"weeeeeeeeeeeeeeeeeeee." Flirte Keira Hyper da hun hoppte ned fra den tingen der hun hadde stått. (ugh, jeg husker ikke hva det heter nå ... eh jo.... ugh glem det. -.-'). "Mwiii." Gliste hun til Den hvithårede Mannen. "Neh? Ossan, Hvem er du?"
(jada Suig, jeg skrev det med VILJE! xD)

(HA. It's time to let the fun begin. )
(og hos meg er det POWAR ikke POV. )
Aimis POWAR:
Plutselig følte hun seg utrolig hyper, ikke det at hun ikke hadde følt seg sånn siden Keira komm ombord. men hun var nokså merkelig trøtt også. 'Ugh, jeg er bare rar nå' tenkte hun mens hun studerte gutten som Raz hadde dratt med ombord. Aimi snudde seg. Innstiktivt mot Skyen igjen. 'ugh, jeg trenger søvn' tenkte hun da hun kastet hodet mot dit keira stod å snakte med gutten. "Rar gjeng" Mumlet Aimi Hyper, overtrøtt og surt. samtidigt.



Reis POWAR:
Rei ristet av seg gliset. Jada endelig hadde han fått kastet vekk den dumme blindpassasjeren, men nå fikk han dårlig samvittighet. Det kunne jo være en jente. Nei. rei måtte riste av seg de dumme bildene av denne hvit hårete gutten som jente. Rei sukket å stirret mot resten av folka på skuta. Han sukket. Ingen kvinner her, dette er kjedeligt, tenkte han fort før kompissen hans plutselig hoppet i vannet. 'hva i?' Runglet det i hodet hans. Det tok han ikke lang tid før han var ved de andre som alle hadde sett på hva som skjedde. "Hva var det for noe?" Spurte han automatsikt til de andre. "Han falt" mumlet den ene av dem. "Han bare falt liksom?" Spurte Rei og rynket øyenbrynene sine. "Hmpf." Mumlet han å gikk tilbake til sin faste plass ved "huset" i båten. "Kjedeligt i dag og." Mumlet han mens han drøste av.

Akiras POV:
Den snåle blonde jenta som tydeligvis var kaptein kastet en halvferdigspis pose med potetgull i trynet på ham. "her" sa hun med en irriterendes stemme.... ikke av den av så irriterendes, det var bare at Akira var irritert selv, så da ble jo alt irriterendes. "ikke føl deg som hjemme. vi hadde bare ikke lyst til å la noen oppleve det der" hun pekte på den store stormskyen. "-uansett hvem det er. INGEN fortjener å sitte strandet i en robåt midt i en orkan" avluttet hun og akira rettet oppmerksomheten hans mot posen med potetgull. når han tenkte seg om, så hadde han ikke spist siden han rappa det eplet i byssa i går, så han var ganske sulten. 'nja, kan vel like så godt utnytte at de LOT meg komme om bord, jag hadde sneket meg på uansett' tenkte han og begynte å gumle på et flak. "WEEEEEEEEEEEEEEEE" hørte han fra jenta som nå var på vei ned ifra kråkereiret. Han begynte å føle seg hyper igjen. hvor kom all denne energien fra? Var han forelsket? TULL! sist han hadde forelsket seg hadde han ikke følt seg hyper, snarere tvert imot. men det å bli forelsket i en massasjestol var vel ikke så vanlig, så kanskje allikevel. Akira studerte jenta. Hun hadde mørkt hår med fargerike striper i, det ene øyet var blått og det andre blodrødt. Borstett fra det røde øyet, syntes han hun så ganske så kjedelig ut, så det var garantert ikke noen sjanse for at han hadde forelsket seg allikevel. 'snål dag' tenkte Akira da hun kom bort til ham. "Mwiii." Gliste hun. "Neh? Ossan, Hvem er du?" Akira rynket brynene til påkallelsen. Ossan? "ikke Ossan" svarte han irritert. "Baasan. og når det gjelder hvem jeg er, så skal en etter skikk presentere seg selv først før en spør andre" Han studerte jenta igjen. hm... kanskje hun kunne komt til å ta det med baasan bokstavelig? Nei, det var det ikke noen sjangs om.. for hvem i allverden var så dumme at de gjorde det?

"Neh, Bassan. Okei." Gliste Keira. Keira studerte Bassanen en liten stund. "Er det normalt å presentere seg først før enn spør andre, ehrm, Hva sa du egentligt? Jeg tror jeg datt ut av det." Keira stirret surt på bassanen. "Du prøver å forvirre meg du!" hylte hun fabrilsk i trynet på han. "OND Baaassan." Mumlet hun for seg selv før hun henvendte seg til Akira igjen. "Alikevell, du svarte ikke spørsmålet mitt. Svar." Gliste hun Hyper-glad igjen. Så gjorde Keira det alle Keiraer er laget for å gjøre, hun stappet en slikkepinne i munnen.

Akira så forskrekket på jenta. hun hadde tatt det BOKSTAVELIG! Der gikk grensa!... vel okey, så var han ikke særlig irritert over det, han bare likte det ikke. "okey, om du insisterer så" sa han, bare for å få tingen overstått. "Jeg heter Hitsugaya Akira, jeg er 18, altså IKKE en gammel mann eller en bestemor, og kommer fra mangroovene. svarer det på spørsmålet ditt?"

"Ah, Akira eh?" Gliste Keira. "Hm, du ikke Ossan eller bassan. Ah Du Onee-san?" Gliste hun fornøyd med seg selv siden hun hadde husket det vanskelige ordet. Keira Suttet Glad Slikkepinnen sin. 'eller var det onee-chan?'

Akira sukket oppgitt. og nå var det nee-san? "nei, ikke nee-san, nii-san! og nå som jeg har tilfredstillt din nysjerrighet foreløpig, vær snill å presenter seg selv, eller dere, det hadde gitt litt klarhet i denne episke situasjonen!"

"Ah. Onii-san." Gliste Keira "Mwii. Jeg være Keira.. Og jeg er 15 eller var det 16? hm, jeg husker ikke." Keira gliste til Akira. "så du kan vanskelige ord, eh?" Keira gliste ondt for seg selv. "såååå, du vill bli min personlige ordbok? du kan ikk si nei." Keira tumlet seg fram til en ny slikkepinne. "ONII-SAAAAAN, du skal joine dette crewet." så helt uten videre løp hun bort til Ayaka. "sant, sant, sant, sant, sant, sant, sant sant, sant, sant Onii-saan kan joina crewet?" Smilte hun sukker søtt til kapteinen.

//Removed for Cringe//

Aimis POWAR: (Personal Own World And Retarded. xD)
Aimi som fulgte med på samtalen mellom Keira og Akira. Forvirrendes. fikk med seg at han tydeligvis ville vite navnene på de fleste.
"ah" Utbrøt Aimi da Keira gikk for å mase på Ayaka. "Velkommen ombord. Akira-san.
Du fikk med deg hvem Keira er, tror jeg da. Ikke så vanskelig å IKKE legge merke til." HUn smilte forsiktigt så fortsatte hun. "Meg selv er Kjent som Niimavo Aimi. Han som hentet deg i din lille båt, er Raz. Og Kapteinen er likegodt kjent som Midori Ayaka.. Og forall del ikke spør meg hva Keira eller Raz heter til etter navn eller flere detaljer, jeg har enda ikke blitt helt kjent med dem." Aimi smilte forsiktigt til Akira. "Så ellers utennom det kan jeg ikke si stort annet. Velkommen Ombord her da ihvertfall. Akira-san." Aimi snudde seg og studerte Ayaka og Keira. Hun sukket. jaja Litt morro ville de da ihvertfall få.

"sikkert det" mumlet Akira til Keira som allerede hadde begynt å mase på Kapteinen. den tredje jenta kom bort til ham og begynte å preike. Han fikk med seg noen navn, men ikke mer. da hun endelig var ferdig, klødde han seg i hodebunnen og stirret uforstående på henne. "snakker du til meg?" spurte han mens han underbevisst organiserte den nye informasjonen som overbevisstheten hans ikke hadde fått med seg. Kisen med roret = Raz. preikende jente = Niimavo Aimi. Grønn, blond kaptein = Midori Ayaka. Keira = Keira.

"sant, sant, sant, sant, sant, sant, sant sant, sant, sant Onii-saan kan joine crewet?" maste keira opp i ansiktet på Ayaka. "uh.." mumlet hun og så tvilende på Akira (som hun tidligere hadde plukket opp navnet på) "nei, han sitter bare på til vi får dumpet ham et sted" svarte hun omsider og så strengt på Keira.

Keira som fikk svaret fra Ayaka stirret surt på henne. så kom tårene. "MENNE, MENNE, MENNE, MENNE. Det er jo ONII-SAAAN JO." Gråt hun. Keira gikk og satte seg ned ved masta og fortsatte å gråte. "Onii-saaan" 'Gah, Ordboka mi kan ikke forlate meg' Tenkte hun for seg selv. "DET ER IKKE LOV!" sutret hun igjen.

Akira stirret målløst på mens Keira maste vettet av Ayaka. Han hadde ikke lyst til å joine, men EGENLIG hadde han det... eller var det omvendt? og da Ayaka svarte nei, ble han slått av en stor skuffelse han ikke kunne huske å ha følt før. dette ble etterfulgt av en enorm trang til å gråte. Og selv om Akira ikke kune huske at han hadde grått siden han var 4, kjente han seg selv plutselig hulke. "men jeg VIL være med" hvisket han, mest til seg selv. Så grep plutselig vettet hans i, og han sluttet med en gang, samtidig som han var forbanna på seg selv. hva var galt med ham i dag?

Keira begynte å klage høtylutt og Ayaka kunne høre hn var på gråten. Hun ville nesten gråte selv, men tok seg i det. Akira gråt i alle fall. 'for søren med det!' tenkte hun surt. 'om jeg ikke sier ja, så kommer de til å holde på sånn hele kvelden!' ikke at Ayaka trodde at Akira faktisk gråt, han måtte bare være like svak til Keiras humørustabilitet som Aimi. Hun skottet bort på Raz som sto der, helt upåvirket av oppstyret. Ayaka sukket. "okok!" sa hun for å roe Keira ned. Akira roet seg også. "han kan være med, men bare hvis han sier at han har lyst mens du er LANGT borte!"

Keira Gliste opp da hun hørte Ayaka godtok Akira som ny nakama, kanskje.
"Neh? Maten, hvorfor må jeg være langt borte?" Spurte Keira mens hun reiste seg opp og gikk mot henne. Keira stirret rart på Ayaka. 'Neh, Maten oppfører seg rart' Keira stor gliste til Ayaka sånn plutselig så ga hun henne en stoor klemm. "Weeeeeeeey, Kan man ha fest i kveld da siden han skal bli med i creee. ehrm.... ehrm.... Argh, hva heter det nå igjen.?"

"ey keira" sa ayaka bare for å få en ting oppklart. "kan du svømme?"

"Ja. Om det ja. Nei ... Jeg var på svømme kurs for en liten stund siden og de prøvde å lære meg det, men jeg klarte liksom aldri lære det.. SÅÅÅ en dag lærte jeg bevegelsene, etter og ha gått rundt i byen i en uke i svømme bevegelsen, men når jeg gikk i vannet den dagen etter på hadde jeg glemt dem og likte ikke vannet lengre. Rart egentligt. så du kan si jeg ikke kan det." Svarte hun sånn noe lunde nølendes, men egentligt ganske kort og greit.

Ayaka tok dette svaret som et nei. "så, har du noen gang spist en veldig ekkel frukt med spiralmønster på?"

"Neh?" Keira stirret rart på Kapteinen. "Jeg spiste råtten banan for ett par dager siden, den var ekkel, og det var sånn rart ekkelt brune flekker på. ellers spiser jeg bare normale frukter. Tror jeg. Hvordan da?" Keira lot hode legges mot skulderen for å se om hun så rett. Men det var tydeligvis Hallusinasjon, hun trodde hun så et deilig fat med mat. Jo når hun tnekte på det nå var hun faktiskt sulten. "Neh." Mumlet hun lavt for seg selv, så løftet hun blikket mot Ayaka igjen å smilte.

Aimis POWAR:
Aimi som omtrent ikke hadde fulgt med, men hun hadde da også ha grått og blitt hyper igjen, i tilleg til at hun var irritert og trøtt. Aimi snudde seg mot Ayaka Og Keira. Aimi hadde fått med seg den siste delen av samtalen, Djevel-frukter. Det var nesten utroligt at Keira ikke hadde hørt om dem. Aimi fnøs littegranne da hun så Keira satt å studerte ett eller annet hun ikke kunne skjønne var. 'Jaja hun er jo litt rar, kanskje hun bare stirrer på ingenting? Fult mulig det eller?' tenkte hun for seg selv, før hun senket blikket mot Keira igjen.
"Nok får være nok" Utbrøt hun, med sin type Glade-hyper-trøtte-irriterte-stemme.
Aimi gikk å fant frem en frukt som lå på rommet hennes, en hun hadde tatt med seg inn i går i tillfelle hun ble sulten. Hun fant også frem en tusj der inne. Så gikk hun ut til Keira. "Følg godt med, mini" Mumlet hun hypert-irritert til Keira. Aimi begynte å tegne sånt mønster som er på Djevel-fruktene. Når hun var ferdig holdt hun Fram eplet med det ferdig tegnte Mønsteret på. "Ikke at jeg er så flink til å tegne. MEN Keira, Har du noen gang sett en frukt med sånn mønster, vell ikke bare sett, spist sånn?"

Reis POWAR:
Rei som fortsatt sov. hadde fått et snugg av ekkel drøm, der han var omringet av bare menn. GUD så kjedeligt. Og mens han hadde den "fæle" drømmen sin seilte de andre mot Ku-crewet sitt skip. Ikke at de visste det selv. de hadde ikke lagt merke til skipet deres enda. Og som i drømmen til Rei, ble han alltid reddet. Av den vakreste kvinne noen gang. Selvfølgelig, så han endte opp med å drømme en ny drøm i sin søvn.
"OI" Ropte den ene fra skipet til Rei. "Der er et skip, ganske så rart bygd og fargerikt." Folkene på skipet til Rei, Ristet på hodet. "Det er sikkert noen Kreative ungdommer eller noe sånt som har malt det, skal vi følge etter det å se etter? bare for morroskyld?" Spurte en av de andre. "Det kan jo være de har de proviantene som vi ikke har, så det ville da ikke vært en dum idèe." Mumlet han som skrek først.
Det endte opp med at folkene på skipet til Rei ble enige om at de skulle følge etter skipet. Bare for morroskyld, Det ville da ikke gå så galt eller ville det?
(Jada, Rei er kjedelig og trøtt nå. ^^ Just wait.)