It's definetly the green onion

//Removed for Cringe//

Reis POWAR:
Rei som lå i sin stille gråt, som egentligt ikke var så stille, reiste seg opp og poket Den Fallendes Engelen. .... Tårene rant oss han og det så passe dumt ut der alle de tre "normaleste" lå i hikstgråt. .... ... "Keira" Mumlet han trist. "Hvis du vill kan du komme og gråte på min skulder, hvis det kan hjelpe." Rei var tilfreds med seg selv nå. 'Jeg eier, alle jentene vill nokk ha meg, de er bare ikke klar over det selv enda, men det tar ikke lang tid før de blir klar over det' mumlet han til seg selv. Gliset hans som prøvde å dekke munnen ble til en grimase på grunn av gråten. ...Så fikk han plutselig en knytteneve i kinnet.

Aimis POWAR:
Aimi som endelig hadde klart å roe ned gråtingen koste med håret til Keira som trøst. 'huff, må være hardt å være deg' mumlet hun til seg selv. ... så kom sjokket. Rei spurte Keira om hun ville gråte på ham. ... ... ... ikke normal reaksjon fra Aimi men hun slo til ham. ikke vet hun hvorfor, men det føltes på en måte godt ifølge henne. Så stirret hun surt på Rei. "MIIIIN!" .... Rei som kanskje så nokså forbauset ut forlot rommet. Så gliste Aimi. 'det kan vell ikke bli bedre, jeg sier ting jeg aldri ville funnet på å si......... jeg tror jeg er syk..' Så forlot aimi rommet sitt og prøvde å finne Keira sitt rom, kanskje hun fikk til å sove?
[mm. Sorry. har ikke vert så aktiv i det siste på grunn av masse Anime. .... Manga..... lekser... og mye annet stress så jeg har helt glemt det ut. .... Gomenasai. x.x]

Itanas Pov:
Itana sukket, hvorfor måtte hun servere te til vise-admiralen.... For det første så var han en drittsekk for det andre så var han, en enda størr drittsekk, og sånn kunne Itana holdt på i flere dager med forklaringen sin om den idiotiske fyren.. Itana heldte teen i koppen hans. Han mumlet ikke takk engang bare sendte henne et drependes blikk, Itana som var livredd denne idioten løp ut.
"Nå? Hvordan ville han at du skulle helde teen i i dag Itana?" Mumlet romkameraten hennes.. Itana sukket. "Du liker å spøke ved ting som ikke bør spøkes ved, Mikami." Mikami lo en kald latter. Itana sukket, for det første så ville hun vekk fra dette hullet og vekk fra resten av folka, den eneste personen som gikk greit å snakke med var Mikami og han hadde en så rar humor at det gjorde vondt.... Ja Itana var fanget blandt hennes verste fiender, kunne det bli verre? antakeligvis ikke. Itana sukket nok en gang før hun sendte e dødt smil til Mikami.


Keiras Pov:
Keira som kjente båten bevege seg mindre og mindre, ble plutselig overlykkelig. "HAVN!" skrek hun mens hun hoppet opp og begynte å danse. "endelig endelig endelig." Mumlet hun til seg selv i dansen før hun danset videre ut mot bord. .....Så klarte hun å stoppe med døren igjen..... "eh, hvilken vei?" mumle hun til seg selv... "Venstre eller den andre h-tingen?" ... Keira kikket febrilsk rundt seg..... "jeg orker for all del ikke å stå her og rope på hjelp...." Keiras Hjerne begynte å fokusre...... ... ... ."Jeg trenger søvn" Mumlet hun for seg selv før hun la seg ned på gulvet rett forran døren og sovnet.

Ayaka strevde med å holde skjoldet oppe. Stormen ville vel ikke vare så sinnsykt mye lenger, ville den? et vindkast fikk henne til å kjenne geleen i knærne. Shit. Hun holdt seg stående litt til. Men så plutselig kjente hun alle krefter svinne hen og følte søvnen komme krypende. Beina gav etter. Det minnet mistenksomt på Keira's påvirking. Men ikke søren om at hun skulle gi etter! i alle fall ikke NÅ. Ayaka ignorerte søvnigheten, men det var ufeilbarlig at trettheten ble sterkere og sterkere ettersom stormen hold fram. 'Shit! må... gjøre noe' tenkte hun anstrengt.
Etter noen minutter kunne hun merke noe endring i mørket. Det ble liksom litt større. Og vinden tok litt av. 'EN ØY!' Tenkte hun paniskt lettet. Hun måtte få dem inn før hun ikke klarte holde seg selv våken lengre. Keira's påvirking var mye sterkere nå som hun var sliten. Men det ville være umulig å gjøre noe annet et å konsentrere seg om skjoldet nå. Ayaka trengte hjelp, og det litt kvikkt. "RAZ! PÅ PLASS!" Ropte hun og håpet på at hunekommandoene ville funke denne gangen også. det var som om den mannen var oppvokst i en kennel eller noe sånt. han var i alle fall trent. 'håper han er stueren' vitset hun til seg selv og slapp skjoldet idè hun syntes hun hørte noen åpne døra. Skipet gjorde et enormt kast og begynte å gynde febrilsk igjen.

(Akira sover, så jeg tipper vi kan ha det litt gøy med tvillingene.... det kom ikke ut helt rett.)

Sisejas pov:
Siseja krøket seg sammen ide et nytt vindkast truet med å blåse henne til sjøs. Dette var den værste syklonen på årevis, og det lille skjulet huh og søsteren hadde bygget så omhyggelig, hadde allerede blåst vekk. Nå hadde Sikana gått for å se om grottene var oversvømte, eller om de var brukelige til midlertidig bolig. Siseja hadde blitt igjen. Ikke visste hun hvorfor. Vinden var så sterk at hun ofte nesten måtte gripe fast i trærne for å ikke blåse bort. Siseja så utover den opprørte sjøen og prøvde å se etter noen ende i allt kaoset. Plutselig fikk hun øye på et urørlig skygge (ok, ikke urørlig, men den gled i alle fall sånn noenlunne rolig, noe som egentlig var fysisk umulig ifølge bølgene) midt utpå. Det så ut som et skip. Ikke så overdrevent stort, men i alle fall for lite til at det brude være mulig for det å seile i denne stormen. Snåleste. Siseja slapp taket på greina hun hadde klyngest seg fast til, og lot seg bli blåst i retning grottene. "NEEESAAAN!" Ropte hun av sine lungers fulle kraft da hun med rent hell klarte å gripe tak i en ny grein. sjøvannet noen meter bortenfor reiste seg og tok formen av en menneskeskikkelse. "hva gjør du her? Skulle ikke du være med stranden?" ropte den. "Jeg så et skip. Det er på vei hitover. På en merkelig måte" Klarte Siseja å få ropt tilbake. "Hvordan mener du merkelig?" Sikana virket uberørt av bølgene. Hun hadde tydeligvis noe til felles med den snåle skuta. "Den ser ikke ut som om den seiler på en såppas stormfull sjø som dette. heller i frisk bris" "Snålese!" Svare søsteren og brukte akkurat samme ordspråk som henne selv. "Hvor da?" "nordøst" "jeg tar en titt." og deretter forsvant vannskikkelsen ned i bølgene igjen. Siseja visste at hun nå fløt på vei mot den snåle skuta.
Kunne det være et spøkelsesskip mon tro?

//Removed for Cringe//

Ayaka prøvde å karre seg opp igjen, mens hun så rart på Raz. "Ikke?" spurte hun med store øyne. Men så kom hun på bedre tanker ved at en stor bølge skyllte over dekk og hun ble søkkvåt. UGH! "Nåja. Hjelp meg å få skuta navigert inn til den øya der." ropte hun gjennom stormen

//Removed for Cringe//

Rex bannet og stabret seg bort til roret. Ayaka klatret opp i masta for å få litt overblikk før hun strammet seilene. komplett kaos.... kunne vært værre. da de hadde nærmet seg øya nok til at hun begynte å lete etter en noenlunne trygg bukt, la hun merke til en liten skygge i vannet nesten rett ved siden av båten, men den forsvant så fort hun fokuserte på den, og hun lurte på om hun rett og slett hadde fått for mye vann i øynene. Ikke så usannsynlig det. Ayaka fant en passende bukt. "EY REX!" ropte hun ned til navigatøren ved roret og pekte.

Sikanas pov:
She let the wild current carry her towards the green boat her sister had told her about. It didn't look THAT weird. When she came closer, she could only point out two persons on board. One was a full grown male, baerly managing the helm, the other one was a blonde female, barely older than herself. She was positioned right beneath the crows nest, and carefully watching the coast. Sikana let herself folat a little closer, and the blonde girl suddenly turned her head in her direction. She ducked under at once, and the girl just shook her head. "EY REX!" she the yelled, calling the guy at the helm. the she pointed at........
oh shit >.> skrev jeg Japansk nå jaaaa..... eheheee sorry
Hun pekte i retning bukta Siseja gjemte seg i. Søren. Sikana skyndte seg tilbake så for hun kunne og dukket opp forann søsteren som stod og klamret seg til et tre. "De er på vei hit" ropte hun gjennom stormen. Sisejs gjorde store øyne, men protesterte ikke da Sikana gikk opp på land, tok sin menneskelige skikkelse og drog henne med seg inn i jungelen. Det lå en kampestein ikke så langt her ifra, den kunne kanskje gi litt ly for en stund. Men med mindre stormen gav seg snart, ble de nødt til å gå ned i hulene, til tross for nykomlingene. Og om de ikke var vennligsinnede, kunne dette bli farlig.

//Removed for Cringe//

(ikke ta det personlig, jeg bare liker å ha kallenavn på folk.
og JA jeg skal endeligt skrive. Aner noen av dere hvor irriterende det er å ha Suigetsu på nakken hver eneste gang jeg setter meg foran skjermen? skulle nesten tro det var forbudt å se Soul Eater i ro og mak
... og av en eller annen grunn er jeg blitt forelska i denne smileyen:

)

Tross den rivende vinden og de enorme bølgene, klarte Raz på en enner annen måte å legge skuta inntil kysten uten tilsynelatende problemer. Ayaka ble stående og måpe på hvor enkelt han hadde gjort det, men bestemte seg for å ikke gi ham noen grunn til å triumfere. Hun fortet seg å lose, ankre, og forsikre båten på alle tenkelige måter hun kunne komme på, slik at den på ingen måte skulle fare ut til havs igjen. Da hun var ferdig med å sikre knuten rundt et tre for endte gang, la hun merke til en ugjevnhet i klippen. overbevist om at Raz sikkert mente han hadde bedre ting å gjøre, gikk hun nermere alene. Det var ikke bare en ugjevnhet, men en grotte. 'Perfekt!' tenkte hun entusiastisk. Jammen hadde de vert heldige. Ikke bare hadde hun hunnet et helt crew på mindre enn 24 timer, de hadde vunnet deres første slag og kommet seg helskinnet gjennom en orkansk storm vet å finne en øy som log posen ikke en gang pekte på. Og nå hadde hun ved et tilfelle funnet ly i land også. Ikke at hun ikke hadde noe i mot å overnatte på båten, det var bare det at hun nesten ikke kunne holde ut Malingstanken etter makeoveren hun nettop hadde gitt sin trofaste ex-marineskute. "RAZ!" ropte hun atter en gang gjennom stormen. "vi faller til ro for natten og håper på at vi kan sove gjennom stormen. Sove hvor du sove vil. jeg blir her!" hun pekte på grotteinngangen og gikk inn. Innenfor var det ikke særlig stort, men romslig nok. det såg egentlig ut til å være en tunnel, for grotterommet var langt, og på grunn av mørket kunne hun ikke se langt inn. Ayaka fant den kalde steinveggen og satte seg ned med ryggen inntil. Deretter lente hun hodet bakover og lukket øynene.

(Yeah, )

Aimis POWAR:
Aimi som hadde vert under dekk hadde for øyeblikket ikke funnet Keiras rom, eller hvem andres som fantes. Hun hadde også, på mirakuløstvis klart og sette seg, rett før hun sovnet. Tragiske greier. Og mens alt bråket pågikk rett over henne, hadde hun drømt om en varm solskinnsdag, rart nok.


Reis POWAR:
Rei, som hadde strukket seg ut etter Keira, som ren refleks siden hun var en dame. Endte opp med og bli trøttere og trøttere, helt til han endte opp med og sovne oppå Keira, som hadde allerede lagt seg til på gulvet. Og han hadde nå den herligste drømmen. Han hadde tydeligvis skapt en trend i drømmen sin, jentene kjempet om han og han bare koste seg og gikk på date med alle sammen.

(jada, Rei er Ungkaren type. )

Keiras Pov:
Keira som hadde sovet en liten stund nå, prøvde å snu seg i søvne, noe som tydeligvis var umuligt, og uten at hun visste selv hvorfor, så ble hun irritert. Men til tross for ubehagen med å ikke kunne bevege seg fant hun veien inn i drømmeland igjen.

~Ett par timer senere.~

Keira bråvåknet, sikker på at noe hadde skjedd. Hun prøvde å reise seg, men ifanget hennes lå en sovendes Rei. Og Keira kunne ikke annet en å smile. "Han har lekt dyne for å holde meg varm" sa hun lavt til seg selv før hun strøk en finger igjenom det svart-blåe håret hans. Men videre måtte hun desverre. Hun dyttet rei av fanget og reiste seg. Og nå var hun klar på at hun skulle ut. Keira prøvde å åpne døren og presset den først innover, men det var umuligt. Fæle dør. Så prøvde hun igjen, men som kanskje forventet klarte hun ikke å åpne døren. Hun satt seg ned matt igjen. "Huff, jeg fanget inni et rom på grunn av en ond dør som har spist meg. Jeg trenger ferie."

(Aimi har ikke så mye på gng. ._. så hun får ikke være med denne gangen. )

Reis POWAR:
Det begynte å nærme seg finale i Reis drøm, de var tydeligvos to deltakere igjen, han hadde vært på date med dem begge og stod nå med en rose i hånden og skulle ta det endelige valget om hvem han ville ha. Han vurderte og vurderte, helt til han følte seg mer våken. så enda mer våken, Reis øyne ble satt i modus og han begynte å blunke, 'å nei.' tenkte han, han ville jo ha valgt den rette, men nå var de borte. Denne drømen forvandlet seg tydeligvis til ett mareritt. Rei åpnet øynene og flyttet på armene, som egentligt skulle vært tunge, men som av en eller merkelig grunn var lette. Rei spratt opp og stirret på en nokså oppgitt keira, Rei følte alt håp rant ut for ham, ikke det at han hadde hatt noe håp i utganspunktet, men allikevel. Rei sukket. "Så, kan jeg spør hva som skjer?" Han henvendte seg til engelen og ble glad med en gang han så fjeset hennes, hvordan gikk det ann å være så nydelig? Han gliste automatiskt i ett sekund før han nok en gang ble slukt av håpløsheten.